Reisebrev nr 6 fra Cuba

Vi har fått med oss at Elsa opplever kven ordet som et skjellsord. Hun er ikke alene om det.

Jeg tror imidlertid ikke at kvenbegrepet vil forsvinne fra forskningslitteraturen. Det er for innarbeidet til det. Elsa får nok neppe noen ganger oppleve at begrepet går helt ut av bruk. Om det skulle bli erstattet av et annet begrep, ville vi få et formidabelt arbeid med å skrive om en masse litteratur om emnet til nå.

Men innvandrer er også et skjellsord. Opplever Elsa innvandrer -ordet som belastende? Har hun samme respekt for de som opplever finsk innvandrer som et skjellsord, som hun forventer at andre skal vise for hennes antipati mot kven -ordet?

Jeg ser heller ikke at ”kampen mot kvenbegrepet” er et sentralt innhold i saka. Det er videreføring av språket og kulturen som er det sentrale innholdet, – ikke hva språket skal hete. Jeg skrev en gang tidligere at ”kampen mot kvenbegrepet” i mange tilfeller har vist seg å være en pleie av dårlig samvittighet for at man ikke lærte barna sine finsk.

Det var nytt for meg at Elsa virkelig har lært barn og barnebarn finsk. Det er i tilfelle riktig gjort og jeg gir henne honør for det. Skulle ønske vi var flere som gjorde det slik.

Jeg får dessverre ikke tid til å kommentere alt som er skrevet her på tråden mens jeg var på landet. Så om noen ikke får svar på sine spørsmål, må de ikke føle seg forbigått. Jeg kommer tilbake i slutten av uka når jeg er hjemme igjen. Jeg ber både Edgar B, Aimo K, Grete N M, Ludvig R, Arne S G, Aaage HH , NN og flere om å være tålmodige. Det kommer kommentarer når jeg kommer hjem på fredag.

Jeg skal imidlertid allerede her kommentere en del spørsmål om kvenenes historie.

Ja, vi mener at det er kontinuitet i den nordfinske (kvenske; tornedalske) kulturen fra 800-tallet og fram til i dag. Denne kulturen er derfor en urfolkskultur på Nordkalotten. Dette betyr ikke at språket er det samme i dag som for 1000 år siden. Men dette gjelder jo alle kulturer. En same i dag ville neppe forstått det samiske språk som ble snakket for 1000 år siden. Ei heller vil en nordmann i dag uten videre forstå det som nordmenn i vikingetida snakket.

Ei heller er dagens nordfinske (kvenske) kultur identisk med den kultur som fantes på 1000-tallet. Men dagens kultur bærer fragmenter i seg av de gamle kulturene. Skal komme mer tilbake om dette etter hvert.
Dette med at finnene skal ha vandret nordover på 1500-tallet, fra et utgangspunkt i det egentlige Finland , som Jan-Erik Gaup viser til, er en eldre avlagt teori som har liten støtte i dag. Skal komme tilbake også på dette.

Når det gjelder opprinnelsen til nordfinsk (meän kieli, kvensk) var det en heftig vitenskapelig debatt om dette blant finske språkforskere om dette for rundt 100 år siden. En god del mente at det opprinnelige språket har vært nærmere karelsk fra Kvitsjø-området. Og at kulturkontakten har gått mellom Kvitsjøen og Bottenviken langs vassdragene. Fra Bottenviken har så kulturkontaktene fra vest og nord gått opp langs elvene Kalixs, Torne og Kemi. Men vassdragene sør for Kemi, med Iijoki som den første fører alle direkte til direkte til Kvitsjøen.

Det har fram til nå vært visse politiske komplikasjoner knyttet til forskningen omkring meän kieli som en eventuell variant av karelsk. Som vi vet har det i 70 år vært et jernteppe mellom våre språklige naboer i Kvitsjøområdet og oss. Men at den karelske undertonen i det språket vi snakker er der, er det ingen tvil om. Jeg anbefaler at du Jan-Erik Gaup, som den seriøse mann jeg tror du er, setter deg inn i debatten om opprinnelsen til det finske språket på Nordkalotten. Om du ikke finner referanser kan jeg sende slike når jeg kommer meg til arkivet.

Arne G Sorgmunter nevner i et av sine innlegg elvebåten. Denne båten kalles av andre historikere den karelske stakebåten. At denne båten også forekommer på en del vassdrag i Nord-Norge, er et godt eksempel på hvordan nordfinsk ( kvensk ) kultur har satt sine spor. Det karelske transportsystemet var bygd opp med båttrafikk på elver og vassdrag om sommeren og hestetransport etter de samme vassdrag om vinteren. Og her er det også interessant at det i tillegg til felles stakebåt, fins en egen hesterase her nord, Lyngshesten, som er identisk med en tilsvarende hest i Karelen, som har vært brukt innenfor de samme transportsystem.

Tilknyttingen mellom dagens finsktalende befolkning i Tornedalen/Nord-Finland/Nord-Norge og de gamle kvener ligger i Birkarlene. Birkarlene dukker opp i historisk kilder første gang i 1328. Like etter at kvenene forsvinner i kildene. Det har i de siste 50 år vært allmenn enighet bland forskerne om at Birkarlene og kvenene er de samme. Ser at Olsen/Hansen i Samenes historie fra 2004 også legger til grunn at det dreier seg om de samme. Videre kan mange mennesker i Tornedalden og Nord-Norge føre sine slekter tilbake til navngitte birkarler på 1500-tallet. Jeg syns derfor ikke det kan være problematisk å knytte deler av den nordfinske (kvenske) befolkningen til kvenene via birkarlene.

Vårt standpunkt er således at den kulturen vi representerer, enten man nå kaller den kvensk, finsk eller tornedalsk kultur har vært til stede i nord i alle fall tilbake til 800-tallet. Dette bekreftes ikke bare av språklige og arkeologiske studier i Tornedalen, men også av kilder der kvener og birkarler knyttes til hverandre. Og kvener nevnes første gang av Otter på 800-tallet. Går igjen i kildene fram til 1200-tallet og går over i birkarlebgrepet. Kan ikke se at dette skulle være problematisk.

Spørsmålet for en del i Norge, virker å være, om denne kulturen har vært også vest for Kilpisjærvi og Utsjok fra gammelt av, eller om vi skal godta teorier til personer av type NN, som ser ut til å mene at denne kulturen har stått fastlåst på den nåværende norske grense i 1000 år og først er kommet vestover for 2 – 300 år siden.

Kommer tilbake med mer historisk stoff senere.

Hei Ludvig!
Jeg uttrykte meg nok ikke helt presis. Beklager!
I de indre strøkene i Vest-Finnmark og de nære områder i nåværende Finland og Sverige som jeg har slektsbøker for, er det enklere å følge slektene tilbake til 15-1600-tallet fordi kvinnens slektsnavn ofte ble notert.
De slektsbøkene jeg har til rådighet er “Kautokeino Slekter” som har noen feil som den ganske nye boka “Slekter i Indre Finnmark” har rettet opp og oppdatert. Dessuten har jeg boka “Enontekiön Vanhoja Sukuja” som betraktes som den mest nøyaktige slektsboka for det området. Men også i disse bøken¨var ofte kvinnens slektsnavn umulig å finne. Slektsnavn ble tatt i bruk mye tidligere i de svenske områder enn i Norge.
Det er ikke så mange slekter som kan følges lengre tilbake enn til 1600-tallet, og nye slektsnavn kom til fordi sønner flyttet og lagde seg beskrivende bostedsnavn. Man ser i bøkene hvor få mennesker som fantes på viddene og i skogene på 1600-tallet på Nordkallotten.

Ludvig Rognli lurer på kvenbegrepets betydning

Ta en titt her: Kvenbegrepets betydning før og i dag
Med hensyn til “kvensk” så er dette pr i dag ikke et eksisterende språk.
Kvensk er på kontruksjonsstadiet og jeg har forstått det slik at finlenderen Eira Söderholm (Åbo) har et hovedansvar.
Myndighetene engasjerte en svensk språkforsker Kenneth Hyltenstam og Tommaso Milani, ved Centrum för tvåspråkighetsforskning Stockholms universitet til å vurdere om kvensk kan defineres som en dialekt av finsk eller et som eget språk.
Hyltenstams rapport var ferdig i 2003 men ble ikke oversatt til norsk. Den svenskspråklige fagrapporten ble sendt til høring rundt om i landet.

Omvendt forskning?

I Hyltenstams rapport finnes ikke spor av samtaler eller intervjer med det faktiske finskspråklige miljøene i Finnmark og Troms.
Når vi leser rapporten er det ingen tvil om at Hyltenstam har vært ensidig påvirket av det lille men “høyrøstede” kvenske miljøet.
Det virker som om rapportens målsetting var bestemt på forhånd og at forskeren har “forsket” seg frem til argumenter som underbygger konklusjonen.
Til tross for massiv motstand fra språkbrukerne_, lærere og skoler så valgte myndighetene å gi kvensk status som et eget språk.
Betenkelig er det at daværende utdanningsdirektør i Finnmark, Trygg Jakola, går imot sine egne lærere og språkbrukerne i fylket og støtter oppjuli2004.pdf om at kvensk skal gis status som et eget språk! I dag finner vi den samme pensjonerte skoledirektøren som nestleder i kvensk språkting!
Så og si samtlige av de enkeltpersoner som ga sitt høringssvar med støtte til kvensk som eget språk er å finne i en eller annen lønnet posisjon innenfor det isolerte kvenske miljøet.
Blant disse kan jeg nevne Dagny Olsen, Oddgeir Johansen, Irene Andreassen osv.

Norsk språkråds høringssvar advarte myndighetene mot at kvensk ble definert som et eget språk. Språkrådet var bekymret for en ytterligere splitting av det finskspråklige miljøet. Og dette er faktisk dagens situasjon…
Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende og paradoksalt at myndighetene ignorerte valget til det utvilsomt store flertall av de finske ettekommere, eller kvenene som staten sier.
Statslønnede forskere og andre utenforstående ble tillagt den avgjørende definisjonsmakt.

Hvis finskætta norske statsborgere har et oppriktig ønske og en ærlig vilje til å forenes om et nøytralt begrep, stemmer jeg også for Bjørnars forslag om FINNER !

Nå kryr det av ulike grupperinger av finskætta på hele Nordkalotten som dyrker sin lokale kultur og sin dialekt/sitt språk og sin minoritetsstatus- og som krangler med en eller flere fra andre lokalmiljøer om “barnets navn” bl.a.

Myndighetene har godkjent kvensk som eget språk i 2005 – det løpet er kjørt for alle som er uenige. De som vil fortsette med å lære finsk språk, kjemper for dette mens kvenene venter på det nye skriftspråket.

Husk også at de som er fornøyd med status quo, og derfor ikke deltar aktivt i debatten, er kvenene som har kjempet og vunnet- de kan bare sitte rolig og kanskje smile overbærende til de som hisser seg opp og protesterer- de vet vel at kvenbegrepet ikke oppleves som et skjellsord blant den yngre garde, tvert imot vekker det begeistring og engasjement og dermed stadig sterkere status; slik er det med alle lokale kulturytringer som oppleves spennende.

Bjørnar Seppola innvandrer?

Unnskyld dersom det har en usaklig klang, men nu tøver Seppola.
Og dette må være bevisst tøv for å forvirre leserne. Det er ikke første gang Seppola tillegger meg meninger som jeg ikke har utrykt selv.
Jeg har selvfølgelig aldri identifisert hverken meg selv eller andre her i forumet som innvandrere! Personlig er jeg blant annet også etterkommer av finske innvandrere i tillegg til dansk og norsk (hva nå det måtte være).

Seppola må gjerne definere seg som ei trådsnelle eller hva som helst. De kalde fakta kan han uansett ikke forandre på fordi han, som meg, i ett eller flere ledd også er etterkommer av finsk innvandring.
Er det andre enn Seppola som i dag betrakter seg som innvandrer fordi deres tip-tip-tip oldemor/far innvandret fra et annet land? Tvilsomt.
Seppolas flisespikkeri om statsgrenser etter fortidens grenseløse landskap er irrelevant for alle andre enn han selv og en håndfull meningsfeller.
Inntil Seppola presenterer slektsbøker tilbake til vikingetiden som dokumenterer slektskap til mulige (eller umulige) kvener så legger vi den ballen på hylla. OK?
Jeg forholder meg til det offentlige kvenbegrepet. Intet annet.
Kvener er de som har utrykt tilhørighet til den beskyttede nasjonale minioriteten bestående av finske etterkommere med lang tilhørighet i landet. (Innvandring før 1940)

Seppolas private definisjoner er derfor irrelevante i denne sammenheng.
Nå vet vi at Seppolas forbund kjemper for urfolkstatus og det er en helt annen diskusjon. I den diskusjonen er det andre andre argumenter som gjelder.
Så, ikke bland sammen debatten om beskyttede nasjonale minoriteter med urfolksdebatter (ILO). Ellers blir det en totalt uoversiktlig debatt som folk flest ikke kan følge.

Til Grete
Bygda mi Manndalen var i en periode på 1600-1700tallet den desidert største samebygda i landet.
Dette var i hovedsak familier med inngifte på tvers av etnisitet.
Nå er kanskje denne bygda spesiell på mange måter gjennom historia , og de Lyngshestene som Bjørnar taler om har sitt hovedopphav her.Myten sier at disse hestene kom hit av forfulgte østlige folk som rømte fra Djengis Khan.
Jeg har 2 tvillingsøstre som ville gått ubemerka inn i Mongolia i dag og blitt tatt for å være Mongoler, så kanskje ble det spredd noen menneske gener også i den forbindelsen.
Husflidstradisjonene i bygda er også spesielle , og da med Ratnu/Manndalsgrena som hovedsak , som stammer fra vevteknikker som i gammel tid ble brukt i Tyrkia og Iran muligens også Hellas.
Kirkegården i Manndalen er også spesiell , da den gamle avdelinga er freda på grunn av de spesielle gravstøttene som finnes der.De ser ut som russisk ortodokse gravstøtter.
Flere kulturelle tradisjoner , matretter (eks rognbollsupper, gå daban, riebangardi,nyttårsnissetog som er bevart gjennom hundrevis av år etc.
Språket(den samiske dialekta) har mer til felles med Karesuandoområdet enn med andre.
Faktisk hadde mange fra Manndalen problem med å forstå samisk fra nabobygda Birtavarre, og videre Kautokeino.
At rokken ble kommunevåpenet for Gaivoutna(Kåfjord ) er heilt naturlig , og faktisk det eneste kvinneredskap i landet.
Husflidstradisjonene , som kvinnfolka i hovedsak stod for var særdeles viktig som kulturbærere og som en del av inntektsgrunnlaget på de små jordlappene somde fleste hadde , da i kombinasjon med fiske.
Manndalingene har gjentatte ganger opp gjennom historia vært i konflikt med “øvrigheta”, evt Herrefolket som i hovedsak ble gjort tilkjenne via fut og lensmann og div andre embetsmenn.
Flere av disse ble kasta tilbake i båten de kom med , da bygdefolket følte seg tråkka på av disse.
Svartskogsaka/Chapput siida og Slaget om Manndalen 1 og 2 er å nevne som noe av dette , sammens med en enslig landmåler som også fikk hesteskyss mot sin vilje ned til lokalbåten.
Man var sågar klar til å sende inn soldater for å jekke ned “lappene”.
Bruker personlig å sammenligne denne saka med historia om Asterix og Obelix og den lille gallerlandsbyen de bodde i.Her var Romerne Herrefolket, og også de måtte til slutt gi opp å innordne gallerne i det Romerke riket.
Bygda var veilaus heilt til 1976.
Ikke rart at man greide å smugle Jan Baalserud ut av landet gjennom nettopp denne bygda.
Min bestefar ,Ludvig Nilsen var aktiv i arbeidet med å få bragt mat og andre nødvendigheter opp til hula han lå i.
Historia om “Nigo” , en særdeles seig mann , som tok turen til Geinovoupi i N-Sveriga , heilt alene , uten å ha spist noe siden frokosten tidlig på morgenen.Resten av dagen hadde en gjeng skidd opp Stedet der hvor man visste at Baalserud låg, de sleit med sleda i oppoverbakke og snestorm heilt til kvelds.De ble enige om at det var nytteløst å fortsette i det dårlige været, men de hadde helst sett at de hadde fått avtalt med reindriftssamer i Keinovoupio om å få til transport med rega.
“Nigo” tok på seg oppgaven, han hadde som nevnt ikke fått i seg noe mat på turen , men han mente at dette skulle gå bra.De andre var heilt utslitte etter det enorme slitet de hadde hatt med å dra sleda dit de hadde.
“Nigo gikk sammenhengende etter dette 50 timer på ski i ett strekk, først fram til Keinovoupi, og så direkte heim igjen, for han kunne ikke risikere å bli tatt av tyskerne for ikke å ha gitt beskjed om hvor han skulle.
Han drakk visstnok bare en kopp kaffe før han starta heimover .
Ble denne bergingsaksjonen oppdaga , så visste man at i hvertfall alle mannfolka ble henretta umiddelbart.
Det var tross allt en norsk kommandosoldat fra båten Brattholm som man jakta på.
Baalserud er gravlagt på sin hovedredningsmanns grav,Aslak Fossvoll som planla og administerte heile aksjonen.

Litt “off pist” igjen påmeg.Bruker å bli litt engasjert når jeg får sjangsen til å fortelle om lokalhistorie.

Hei igjen
Jeg har lyst å komme med endel spørsmål.
Når det heter at kun personer kommet før 1940 er kvener. Hva er da de som kommer etter 1940. Slutter en etnisitet ved et årstall. Jeg skjønner at riksfinner som har finsk pass er finner men hva er da deres barn som har kun norsk pass. På meg virker det hele helt"sykt" som mitt barnebarn pleier å si.

Jeg oversatte en liten barnebok fra Meänkieli til vår dialekt. Måtte forandre på 4 ord . Hva sier dere til det. Jeg mener at det er samme språk. Når vi hører tv-intervju fra Amerika av etterkommere av utvandrede finner så snakker de som oss. Også personer i Finland snakker som oss.Hva snakker de kvensk eller finsk eller hva?.
Jeg synes det er skremmende at myndighetene tillot en som ikke kunne språket vårt å få lov til å lage grammatikken ,influert av børselvdialekten når det fantes folk i Norge som var istand til det eller at de satte ned en gruppe som kunne språket i arbeidet.
Så tilslutt. Iutgangspunktet er ikke ord negative.Det kommer bare an på hvordan ordene blir brukt. Både kven og lapp ble negativt brukt de siste hundre årene og det er grunnen til at samene ikke aksepterer lapp. Men kven skal vi aksepter, spesielt etter at lapper har stått i spissen for å få kvenbegrepet opp. Er det ennå hevnaksjoner på gang. Slutt mens leken er god.La det hete samer og finner det er tross alt ikke negativtladet.
Til avslutning: I en finsk kokebok av 1978 første utgave 1905 fant jeg ordet “pylsymakkara” så pylsy kommer nok fra Finland og er ikke en norsk oversettelse

Til Ludvig!
Historie er kjempeinteressant, og denne er spesiell! Jeg regner med at dere har samlet det meste i en bok?
Hvis ikke, så er det på tide!

Til Elsa!
Jeg er faktisk enig i at et konstruert kvensk skriftspråk er helt unødvendig når vi har Meänkieli!
Da jeg snek meg inn i dette miljøet så ble jeg veldig overrasket over dette kvenske skriftspråket. Det hadde jo bare vært å tilføye ord og uttrykk på ting og tang som er i bruk langs kysten her. Nye redskap, navn på fugl og fisk etc. Joda, jeg forstår frustrasjonen!

Mvh.

Bjørnar nevner lyngshesten, som skal være identisk med en hesterase i Karelen. Ludvig supplerer, med å si at disse hestene, i følge myten, kom med østlige folk som rømte unna Djengis Khan.

Dette er i grunnen ganske spennende. For i følge Håkon Håkonssons saga måtte bjarmerne i 1242 rømme unna Djengis Khans framrykkende hær. De fikk lov til å slå seg ned i Malangen. Til gjengjeld måtte de påta seg å forsvare landet mot inntrengende russere og karelere. Hvem bjarmerne var, er kanskje noe usikkert. Jeg forstår at sosialantropolog og arkeolog Knut Odner mener de var permiske folk, altså det vi idag helst kaller komi/ syrjenere. De fleste later dog til å mene at bjarmerne var votere, – et østersjøfinsk folk med hjemstavn sydøst for Finskebukta.

Det interessante vil være opphavet til myten Ludvig refererer. Det kan selvsagt være noe man har funnet på i senere tid, på bakgrunn av kunnskap om blant annet sagaens beretninger. Men hvis det skulle dreie seg om en muntlig overlevering gjennom generasjonene, ville det vært spektakulært! Kan dette belyses nærmere?

Stig Thuv skrev:

“Og dette må være bevisst tøv for å forvirre leserne. Det er ikke første gang Seppola tillegger meg meninger som jeg ikke har utrykt selv.”

På tide, jeg trodde lenge enn stund det var kun jeg som var “offer” for slikt på dette forumet fra Seppola.

Seppola skrev:

“Men NN mener denne kulturen har strekt seg fra det sørøstlige Finland fra til Kipisjærvi og Utsjok. Altså sørøst-Finland, fram til det sted hvor den norske grense går i dag, skulle etter NNs syn den nordfinske/kvenske kulturen befunnet seg, i tusen år, fram til de for 200 år siden fikk en innskytelse til å vandre helt ut til kysten.”

Her er et nylig eksempel hvor jeg blir tillagt meninger jeg ikke har. Hvor har Seppola dette fra? Såvidt jeg vet ingensteder for samisk er blitt påvist i finske stedsnavn helt ned til Helsinki, så det er nok et forsøk på å svekke meddebattantens troverdighet for Seppola og har vært i konstant tilbaketog etter presentasjoner av svært så konkrete kilder hvor finn er samer tilbake til 1500-tallet.

Til Jan-Erik Gaup:

Spennende problemstilling. Jeg tror DNA analyser av Lyngshesten og sammenlikning av den med andre hestetyper i andre steder av verden kunne gi et svar på det. Ifølge Wikipedia så er Lyngshesten endel av den lille gamle nørrone hestetypen som skal igjen ha tilhørt stepperhester østfra.

Stig har selvsagt rett i at NKF er eneste “finskætta” org. som nevnes i dep. oversikt over høringsuttalelser. Spørsmålet er videre om det ble inngitt skr. høringsuttalelser fra andre org. av finskætta- og ikke minst om de ble tilskrevet på forhånd eller i det minste søkt kontaktet muntlig.
Vi vet jo at faginstansene hele tiden hadde et avgjørende ord med i laget når bestemmelsen om kvensk språk ble tatt; hva visste politikerne om de finskætta- svært lite eller ingenting-
Jakola kjempet hardt for finsk som andre språk på 90 tallet; at han “stilltiende” har akseptert kvenbegrepet, kan ha flere årsaker; men kanskje påvirkningene innen det kvenske akademiske miljøet gjorde han trygg på sitt valg-det er jo lov å skifte mening!
Mitt poeng er at kvensk språk og minoritetsstatus av myndighetene ble fattet uten en grundigere analyse og høring der alle partene fikk anledning til å si sin mening med andre ord har vedtaket blitt gjort over hodene på de fleste- kan man kalle det et taktisk kupp?

Stig har selvsagt rett i at NKF er eneste “finskætta” org. som nevnes i dep. oversikt over høringsuttalelser. Spørsmålet er videre om det ble inngitt skr. høringsuttalelser fra andre org. av finskætta- og ikke minst om de ble tilskrevet på forhånd eller i det minste søkt kontaktet muntlig.
Vi vet jo at faginstansene hele tiden hadde et avgjørende ord med i laget når bestemmelsen om kvensk språk ble tatt; hva visste politikerne om de finskætta- svært lite eller ingenting-
Jakola kjempet hardt for finsk som andre språk på 90 tallet; at han “stilltiende” har akseptert kvenbegrepet, kan ha flere årsaker; men kanskje påvirkningene innen det kvenske akademiske miljøet gjorde han trygg på sitt valg-det er jo lov å skifte mening!
Mitt poeng er at kvensk språk og minoritetsstatus av myndighetene ble fattet uten en grundigere analyse og høring der alle partene fikk anledning til å si sin mening med andre ord har vedtaket blitt gjort over hodene på de fleste- kan man kalle det et taktisk kupp?

Historia om Lyngshesten er lang.Skal forsøke å redegjøre så godt jeg kan om temaet litt seinere.
Den er 1 av 3 "norske " raser, at jeg setter dette i anførselstegn er at jeg mener at Ivgu/Lyngshesten er en hesterase med opphav i den sjøsamiske befolkninga.Da snakker vi om rasen i noen hundre år.
Historia om hesten lengre tid tilbake er nok vanskelig å dokumentere , men Ottar nevner sin overenskomst med Bjarmene.Dette folket ble av andre beskrevet som et folk som red på små mongolhester.
Slektsskap med Islandshesten er også nærliggende å anta.
Islandshesten er kjent for sine 5 gangarter , men i tester på N-Norsk hestesenter så er det faktisk en større andel av Lyngshestene som tølter enn Islandshesten.
Om rasen har en norrøn opprinnelse betviles sterkt, anatomisk og genetisk ligger hesten milevis fra de 2 andre norske hesterasene .Man må anta at norske hesteraser i sør har sine aner tilbake til den norrøne hesten.
Det var neppe en større utskifting av genmateriale som ville endre genene radikalt , selv over tid.
Selv om begrepet “rase” og raseorganisasjoner er et relativt nytt fenomen , så er nok Lyngshesten å regne som urhest i en slik setting.Lite er gjort for å endre hesten med avlsprogram etc.
Selvsagt har menneskelig inngripen også påvirka utviklinga av denne rasen, men da på et heilt annet nivå.
Den viktigste hendelsen til at vi har denne rasen i dag , er at man oppdaga et titalls hopper av rasen i den uveisomme sjøsamiske bygda Olmaivaggi/Manndalen.Man hadde lengre trodd at rasen var ytdødd , på linje med Nordlandshesten og Porsangerhesten.
I Olmaivaggi hadde man nekta å blande inn andre raser i denne , på tross av at norske Statskonsulenter iherdig forsøkte å få folk til “å forbedre” rasen med å blande inn større norske raser inn i denne.
Manndalingene mente at de allerede hadde den beste hesten, og nekta å blande inn noe fra “Datsja”.
I lys av denne oppdagelsen av antall reinrasa dyr , ble det i 1939 holdt en statsutstilling i Manndalen.
Dette medførte at rasen ble bevart for framtida.
I den første stamboka viser det seg at i all hovedsak , så kom avlsmaterialet fra Manndalen.
I seinere tid ble raseorganisasjonen “kuppet” , og navnet Lyngshest ble strøket som navn på rasen.
Man kallte så opp rasen på nytt med navnet;Nordlandshest.
I ettertid har man lagt til Lyngshest-navnet i slutten av rasenavnet.
Det ironiske er at Nordlandshesten var utdødd lenge før dette skjadde.Den siste Nordlandshesten er å finne på Bergen Museum, da i form av et utstoppa eksemplar.
Herrefolket er den som skriver historia , det er ikke noe nytt.

Til Elsa og andre:
Mitt tidligere innlegg til Elsa i dag havna på feil hylle, Myten om kvenenes rike, men den finnes altså der.

Æ vil gjerne ha synspunkter på andre kvensk/finskspråklige produkter også, bl.a. “YouTube-Pyssyjoki”: http://kvenfolket.origo.no/-/bulletin/show/522892_kvensk-barnekultur-paa-youtube-pyssyjoki?ref=mst ……. Du som kan finsk, en annen kanskje kvensk, hvordan er denne språklig? Du som e lærer, er dette nivået passende og typisk på dette trinnet (ungd.trinnet?). All ære til disse elevene som gjør så godt de kan og lever så inn i sine roller.
PS. får ikke til lenken til web.adressen

Reisebrev fra Cuba nr 9:

Flott at Ludvig skriver om Lyngshesten. Men det er nå litt patriotisk å mene at den bare var i Mandalen opprinnelig. Mandalingene har gjort en stor innsats med å bevare hesten gjennom nedbrenninga i 1944 og skal ha all ære for det. Ellers hadde den vel vært borte.

Denne hesten forekom før krigen flere steder i Nord-Norge. I Porsanger kalte landbruksmyndighetene den for Porsangerhest. Mine forfedre har også hatt slike hester, vi kalte den Lyngshest.

Jeg skrev en artikkel om denne hesterasen i Årbok for Nord-Troms i 1988 eller 1989. Denne artikkelen er også trykt i boka Ei hiva Tøtta som vi gav ut i 1996. Den er både på norsk og finsk. På de 20 å som er gått siden den tid har jeg forsket mer på denne hesterasen, ganske betydelig mye mer. Skal komme med mer om hva jeg mener å ha funnet ut. Men det må vente til jeg kommer hjem fra Cuba.

Da Den Norske stat satte i gang avl og registrering av Lyngshesten, så ble det innkjøpt en hingst som var alt opp på Lyngseidet,hingsten Rimfakse 2.
Denne hesten var i sin tid innkjøpt fra Manndalen den også.
Hingsten Rimfakse 2 ble plassert hos Herredsagronom Edvard Mandal, som ble forvert for hingsten.
Det ble også henta to reinrasa Porsangerhest til Manndalen, dette var 2 hopper , disse ble også stasjonert hos Mandal.
Disse 2 hoppene ble aldri brukt i avl , da de ble ansett for å være av en annen stomn enn Lyngshesten, og ikke egna til avl for å inngå i denne rasen.Hestene ble ikke kåra til avl heller .
Dette kunne være pga at de ikke fikk stamboknr i Lyngsrasen, ei heller var det porsangerhester nok til at de kunne bevares som egen rase.
Meg bekjent var dette de to siste eksemplarene av rasen.
Når det gjelder Lyngshesten , så er den dessuten veldig ulik alle finske hesteraser, selv om man innførte en hingst av typen finsk småhest(pien hevonen) for å unngå innavlsdepresjon i rasen, grunnet et smalt og lite genmateriale.
Denne hingsten bla valgt ut blandt heile stammen av denne rasen, og hingsten var den minste de kunne finne.
Man har i ettertid forsøkt å avle vekk de mest typiske finskslakta hestene , da de ikke heilt passer inn i rasebeskrivelsen for Lyngshest.
Til Bjørnar
I 1913 ble det holdt utstilling på Kvesmenes(Storfjord kommune) , av de få som møtte ble 13 lyngshester kåra, og man mente da at Lyngshesten var så godt som utrydda.Det var lite og ingen avl på Lyngshest i Storfjord etter det.
Men du har helt rett i at det ikke kun var i Manndalen at det ble avla på rasen, og jeg sier i all hovedsak i mitt tidligere innlegg,ikke bare i Manndalen.Stambok 1 er dokumentasjon på at mine utsagn er korrekte.
Etter 2 verdenskrig er Lyngshesten etter hvert spredt ut over heile landet, men rasen er fortsatt pr.definisjon uyrydningstrua da det bare finnes 3000 eksemplarer av rasen.Det har ikke vært eksport å snakke om for denne rasen.
Min far bruker å fortelle om store hestekaravaner vinterstid på opptil 70 hester , som daglig tok turen opp til Chapput siida/Svartskogen for å frakte heim brendsel og høy fra utslåttene der.
Som barn husker jeg at det kunne være store hesteflokker som løp fritt rundt i bygda, de ble henta inn bare når man trengte hestene til nødvendig arbeid.
Som barn var vi livredde for disse flokkene , for de kunne komme i full gallopp etter vegen.
Vi klatra opp i nærmeste tre , eller hoppa over gjerder for å unngå disse.
Etter min mening er Lyngshesten like mye et samisk symbol som reinen, men den sjøsamiske kulturen og historia har vært stemoderlig behandla lenge.
Denne hesten ble “spesialdesignet” for å kunne gjøre nytte for seg på småbrukene til sjøsamene.
Den var like sterk som en stor hest, særdeles nøysom i forvegen, frisk, gode høver , særdeles god til å ta seg frem i dyp snø, samt god til å ta seg fram i bratte og vanskelige terreng.
Det er en vits som går som følger;- hadde hesten levd en dag til, ja da hadde jeg greid å venne den av med vann også………
Jeg sier følgende;- lyngshesten var den som overlevde selv dette , og delte på armoden og det lille som den karrige naturen gav, på linje med folket som avla den fram til den supre hesten som den ble.

Kanskje burde vi lage et eget tema om Ivguhaesta/Lyngshesten , for dette har neppe relevans til Kvenflagget og dens berettigelse?
Når det gjelder historia til denne hesterasen så kan jeg den ned på enkeltindivid og linjer og stammer, samt historikk omkring de som avla på hesten.Det kan bli vel mye for de av dere som ikke har så god greie på hest i særdeleshet.

Dette er kulturhistorie av beste merke, og er et fint avbrekk fra det egentlige temaet. Men du bør i tillegg starte en egen tråd, der vi kan få vite mer, for eksempel den detaljerte rasebeskrivelsen, og annet fagstoff.

Eskild prøver å stenge Myten om kvenenes rike. Æ har et innlegg der som æ venter reaksjoner på (ikke bare fra Elsa) – og flytter det hit:

Til Elsa: måtte gogle på pylsyä og pylsymakkara, mycket interessant. Men Hva skal språket hete? før 1940? etter 1940? og hvorfor akkurat det og akkurat da? som f. og e. Kr.
Æ kommer til å si noe om kvens-finsk-kvensk etterhvert, men først vil æ at bl.a. du, Elsa, uttaler om dette: Eira Søderholm har skrevet ei lærebok Aikamatka på kvensk, språkkonsulenten er Terje Aronsen, og i det lille kuttet fra boka nedenfor er paret kommet til Bygøynes (i.flg. Tidsmaskinen i Nyere tid). Bortsett fra innholdet, som bl.a., et annet sted i boka, forklarer hele kvenhistorien fra a til å, vil æ gjerne høre om språket her. Vi forstår det, men e d så mye annerledes enn andre dialekter som også du har nevnt?

Mihiin met kottoo lähtisimmä?
(Tässä nämät pykeäläiset puhuthaan sitä kieltä, mitä muutoinki käytethään tässä
oppimateriaalissa. Jos sie halluut näh!ä, kunka het oikheemin puhuthaan, se
katto sivuteksti, joka löyttyy mei!än tekstipuo!ista.)

Vaimo: Kattokkaa nyt! Nyt met olema auksuunissa. Tässä aviisissa nyt sitte oon
se mei!än anonsi. Tässä seissoo selvälä rui!an kielelä, ette mei!än kylä oon
myytävänä. Ette met koko kylä halluisimma siirttyyt täältä johoonki paikkhaan
Etelä-Ruijassa, missä meilä olis työtä ja tienastii. Saapi kattoot, jos joku mei!ät
halluu!
Toinen vaimo: Mitä sie, Elsa, houraat? Emmähän met täältä mihiinkhään halluu
siirttyyt. Mihiin met kottoo lähtisimmä? Mie en kuitenkhaan halluis lähteet
mihinkhään. Kyllä kotona oon paras elläät. Täälä mie olen syntyny ja täälä mie
halluun kuolaki!
Elsa: Etkö sie Törmäsen Aliisa ymmärä? Tietenki mieki täälä halluisin assuut ja
elläät. Mutta millä sie täälä ennää elät, ko kalapruuki meni konkurshiin? Nyt
meilä oon kohta 40 prosenttii ihmisistä ilman työtä. Kunkas kylä saattaa elläät
ilman tienastii? Vastakkaa tet siiheen!
Kolmas vaimo: Niin. Ihmiset siirythään työn pörhään kuka mihiinki. Eilen taas
lähti lastipiili täynä mööpeliitä, ko Paunan Heikka ja peret läh!ethiin.

Hei igjen Aimo er nå tilbake fra Hki. Skal skrive på vår dialekt det Eira hadde skrevet
Mihin met kotua lähtisimmä. Tässä nämät Pykeijäläiset puhuvat sitä kieltä, mitä muutki käytävät.
Jos sie halluat nähä kuinka het puhuvat sie kattot sivutekstiä joka löytyy meän tekstipuolella.
Kattokaa nyt. Nyt met olema auksjonissa. Tässä avisissa nyt sitten on se meän annonsi. Tässä seisoo selvällä ruijankielellä että meän kylä on myytävänä. Että met koko kylä halluisimma siirtyä täältä johonki paikkhan Etelänorjhän missä meilä olis työtä ja tienastia. Saapi kattoa jos joku meät halua.
Her har du noe som jeg har skrevet.Er ikke helt sikker på om det skal være dobble bokstaver i endel endelser.Ser du forskjell på Børselvdialekten som har det samiske i seg. Slik vi skriver snakkes det i 90% av de i Finnmark og Nord Troms. Er det rart vi sier at vi skriver det gamle finske språket. Forresten hørte jeg ofte bussi i Finland men det var ikke mange som visste om pylsy av hki.folket utfra en gjettekonkurranse vi hadde der.Det finske språket er så modernisert som bare det. Du snakker kanskje også gammeldags etter nyere finsk språk.
Elsa

Nedan en text jag skrivit om mitt modersmål lannankieli till Kiruna kommuns hemsida. Inte alltför olikt den kvenska/kainunkieli som ni använder i norra Norge, tycker jag:

Lannankielestä.
Meänkilelä oon kolme päämurretta; lannankieli, torniolaksonsuomi ja jellivaaransuomi. Lannankieltä puhuthan koko Kierunan kunnassa, ja itä osissa Jellivaaran kunnassa. Lannankieli oon oleva alkuperämurret meänkielenmurtheista Kierunan kunnassa. Yinosa lannankielestä histoorialisesti oon sisälä, ja ympäri, kyliä Kurravaara, Jukkasjärvi, Vaskivuori ja Vittanki Kierunan kunnassa. Karesuanon‐ ja Sopperonalueila, koilisessa, oon osia torniolaksonmurthesta, siinä lannankielessä mitä sielä puhuthan. Lannankieli Kaalasvuomanpaikheila, eteläpuolessa, sisältä jonkuverran sanoja tulevasta meänkielen jellivaransuomen murthesta.
Sitä ylhesesti saatta sanoa ette meänkilenmurthet; torniolaksonsuomi ja lannankieli, oon lähelä toisia käsittämisenpuolesta. Ja vähälä harjotuksela saattavat vielä meänkielenmurret jellivaarasuomi ja kansa suomensuomi tulla helpola käsittäväksi lannankielen ja torniolaksonsuomen käyttäjille. Tämä ero oon kohtapa samako rinnaoitte kunka helposti, eli huonosti, ruottinkieliset ottavat ithensä norjankieltä.
Lannankielessä sanothan; liha, raha, tehä, ko torniolaksonsuomi sanno; lihhaa, rahhaa, tehhää samoista sanoista. ’Lihha’‐käyttö torniolaksonsuomen meänkielenmurthessa, tulle vaikutuksesta kovasta ruottinkielisyestä Tornion kaupunkista histoorialisesti, vaikutus joka ei ulettunnu lannankielhen matkansyystä Tornihon. Torniolaksolaiset sanovat kansa piiain, ko lantalaiskveenit pian. Moniosasissa sanoissa torniolaksomurthessa, ko sanohmaan, antahmaan, tulehmaan katoa m lannankielessä: sanohan, antahan, tulehan, niinko näke poistu kansa pitkä aa sanoista lannankielessä.
Lannankieltä puhuthan, ja kirjotethan, tavalisesti lyhvesti.
Yksiosasissa sanoissa; syömhän, tuomhan, viemhän oon m kansa myötä lannankielessä, ja niissä sanoissa näky vielä ette h oon takana m lannankilessä rinnaoitteamalla torniolaksonsuomen sijotus h:lle.
Niitä oon kansa kramattisia eroja murtheittin välilä, jokka saattavat laitta erheyksiäki. Lantalaiskveeni sanno; kuului, ampui missä torniolaksolainen sanno samoista sanoista; kuulu, ampu. Kuulu ja ampu merkitte lannankielessä oleva aika ja torniolaksonsuomessa mennyt aika. Tämä kramattinen ero saatta välhin laitta erheyksiä torniolaksolaisen ja lantalaiskveenin välilä.
Muuta: Lannankielisanoissa niinko; tulthin, menthin, lähethin oon vastavat torniolaksonsuomen murretsanoissa; tulit, menit, lähit.
Lannankielessä ja jellivaaransuomessa oon yhthesiä sanoja, joita ei ole torniolaksonsuomen murthessa. Yhthesistä sanoista lannankielessä ja jellivaarasuomessa; nuoin, viein, tuoin sanno tornionlaksolainen; noin, vein, toin. Kuulemalla sanoja jarho (jäätuura), vuotturaippa (peräkkäin) ja kunninkhanlakki (verimakkara laji) jättä torniolaksolaisen kysyväiseksi, mutta sanat oon kummassaki jellivaaransuomessa sekä lannankielessä.
Yksi tutkimus, tehty petakookiprofessorilta Henning Johansson, oon näyttäny ette Kierunan kaupunkin asukhaista oon änämpikö 70 % lantalaiskveeniä, torniolaksolaisia eli suomalaisia, eli henkiä jälkiläisiä näihin ihmisryhmhin. Kierunan kunnan kylissä oon lantalaiskveeniä vielä useampiaki, mikä ei hämmästytä, siksiko nämät kylät oon lantalaiskveenittin, ja lannankielistin, alkuperäympäristöjä histoorialisesti.

Om lannankieli.
Meänkieli har tre huvuddialekter; lannankieli, tornedalsfinska och gällivarefinska. Lannankieli talas i hela Kiruna kommun och i östra delarna av Gällivare kommun. Lannankieli är historiskt den ursprungliga dialekten av meänkieli i Kiruna kommun. Kärnan av lannankieli finns i, och kring, byarna Kurravaara, Jukkasjärvi, Svappavaara och Vittangi i Kiruna kommun. I Karesuando‐ och Sopperområdena i nordost, finns inslag av den tornedalsfinska dialekten, i den lannankieli som talas där. Lannankieli i Kaalasvuomaområdet, i söder, har ett bestånd av ord kommande från den gällivarefinska dialekten av meänkieli.
Man kan generellt sägas att meänkielidialekterna; tornedalsfinskan och lannankieli ligger nära varandra i förståelsegrad. Och med lite övning kan även meänkielidialekten gällivarefinskan och också standardfinskan lätt förstås av användare av lannankieli och tornedalsfinska. Det här kan liknas vid med hur stor lätthet, eller svårighet, som en svenskspråkig tar till sig det norska språket.
I Lannankieli sägs; liha, raha, tehä, då tornedalsfinskan säger; lihhaa, rahhaa, tehhää om samma ord. ’Lihha’‐förfarandet i den tornedalsfinska dialekten av meänkieli, kommer sig av påverkan av en starkt svenskspråkig Torneå stad historiskt, en påverkan som inte nådde lannankieli på grund av avståndet till Torneå. Tornedalingarna säger också piiain, medan lantalaiskvenerna säger pian. I flerstaviga ord i den tornedalsfinska dialekten, som sanohmaan, antahmaan, tulehmaan försvinner m:et i lannankieli: sanohan, antahan, tulehan, som synes försvinner också långt aa i slutet av orden i lannankieli.
Lannankieli talas, och skrivs, normalt kort.
I enstaviga ord; syömhän, tuomhan, viemhän finns m:et också med i lannankieli, och i de orden syns också att h är placerat bakom m i lannankieli i jämförelse med tornedalsfinskans placeringen av h:et.
Det finns också grammatiska skillnader mellan dialekterna, som till och med kan leda till missförstånd. Lantalaiskvenen säger; kuului (hördes), ampui (sköt) medan tornedalingen säger om samma ord; kuulu och ampu. Kuulu och ampu betyder på lannankieli, hörs och skjuter, nutid alltså. Denna grammatiska skillnad kan ibland leda till missförstånd mellan tornedalingen och lantalaiskvenen.
Annat: Lannankieli ord som; tulthin, menthin, lähethin har sin motsvarighet i tornedalsfinska dialektord i; tulit, menit, lähit.
Lannankieli och gällivarefinskan har gemensamma ord, som inte finns i den tornedalsfinska dialekten. Om gemensamma ord i lannankieli och gällivarefinska; nuoin, viein, tuoin säger tornedalingen; noin, vein, toin. Inför ord som jarho (isbill), vuotturaippa (i rad efter varandra) och kuninkhanlakki (en form av blodkorv) står en tornedaling frågande inför, men är ord som finns i både gällivarefinskan och i lannankieli.
I en undersökning gjord av pedagogikprofessorn Henning Johansson, så har det framgått att Kiruna stads befolkning till mer än 70 % består av lantalaiskvener, tornedalingar eller finnar, eller så personer ättlingar till nämnda folkgrupper. I Kiruna kommuns byar är lantalaiskvener än mer frekventa, vilket inte förvånar, då dessa byar är lantalaiskvenernas, och lannankielis, ursprungsmiljöer historiskt

Hei Bengt Johansson-Kyrø.
Under Kvenstudiene i Tromsø “Variasjoner” ved Anna Riitta Linggren fikk vi utdelt de forskjellige dialekter eller variasjoner fra Lyngen i vest til Vardø i øst. Der var gjort intervju stort sett 80 år tilbake. Det var så liten forskjell på dialektene. Dersom kvenstudiene hadde tatt utgangspunkt i de dialektene ville det sansynlig ikke blitt den diskusjonen som nå er. Men dessverrre tok studiene utgangspunkt i Børselvdialekten. Det kan ha vært flere grunner til det. Så har du begrepet Kven som for oss er likestil med Lapp i Norge som er brukt negativt og som vi ikke kan godta. Personlig tror jeg at vi ikke kan skape noe ved å ta hensyn til alle dialekter, selv innenfor de enkelte bygder finnes forskjellige dialekter. Etter min menig bør en ta hensyn til flertallet og skape noe utfra det. En trenger ikke engang å skape noe det er der få det ned på papir og skriv ned grammatikken som er der. Vi må for alldel ikke få samme tilstander som i det samiske språket med alle dialekter. Det er greitt med dialekter i temaer der de hører hjemme, men tråden i det hele må ha en hovedkjerne.

Kvensk institutt – tekstutklipp 26.01.10 – gjort av Aimo Kalinin.
Jeg (kommenterer litt etterhvert i parenteser). Grundigere kommentarer får komme senere i en slags oppsummering. Viser til mitt innlegg om Eira Söderholms Aikamatka for ikke så lenge siden, Elsa Haldorsens svar og Bengt Kyrös tekst på meänkieli. Det kommer et par språkprøver til, så følg med! Det e ikke nødvendig å forstå finsk/kvensk for å kunne skjønne poengene etterhvert.

Velommen! Tervettulemaa! (Terve tulemaan meille! = velkommen til oss – en gang) Tervetuloa! (vanlig også blant kvenene) Bures boahtin!

(Kvensk tekst, tilfeldige klipp):
Nyyheetterit … (= nyheter = uutiset)
Pohjaisen (Nordens, fordi pohjainen,`kv.`= nord) ihmiset ja heiän elämä oon esilä (-llä) ‘Pohjaisen ihmissii (samme som ihmiset lenger framme, denne -ii endelsen er ikke vanlig, eller er ukjent) – Olbmot davvin – Mennesker i nord’ -valokuvakalenterissa. Kuvat muistelhaan (ikke riktig med passiv form) pohjaisen ihmisten elämänkeinosta ja heiän tradiitiista (trasig norsk ord).
Kalenteri oon porsankilaisten Merisaamen tieto*sentterin* ja Kainun (Kainuu er i midtøst-Fin) institutin yhteistyö*prošekti* (= projekti, samisk har s med hake over).
Tromssan fylkiissä, eriliikaisesti (ikke hørt andre steder, men betyr spesielt ) Uslussa (Oslo er alltid Oslo, på alle språk), (Nå kommer noen frittstående setningsdeler):
Vanhiimat tieđot (denne d-en med tversoverstrek forsvant for lenge siden, men lever videre i Børselv og i samisk) ,
… hän sielä oli kohđatellu (feil gramm., hvis det ikke menes `treftes til stadighet`) Cwenas, jokka karistethiin (?) pohjanmiesten (??) pääle yli Kielhaan …
Se oli jo melkhein unheettunnu kainulaisten (man mener kvener, men kainuu-lendingene bor fortsatt i midtøst-Fin) omasta kielestä,
… ja heiltä oon vailunu (puuttunut, ikke valunut) suomen media ja kontakti nykysuomheen.
Porsankhiin oon perustettu Kainun institutti, minkä meininkinä (meningen) oon kainun kielen ja kulttuurin revitaliseeraaminen. Institutin alla työtelee (työskentelee) Kainun kieli*raati* (råd), jonka moolina (mål) oon yhtheisen kainun kirjakielen rakentaminen.
Siiheen tarvithaan paljon enämen ekonomista resurssii, ko mitä Ruijan kruunu vielä oon antanu.
(så litt norsk fra Kvensk Institutt) :
Det største hinderet for forståelse mellom finlendere og kvener i dag, angår ordforråd knyttet til moderne liv og samfunn. Der finlenderne har egne termer for å beskrive for eksempel det politiske liv, har kvenene gjerne lånt disse ordene fra norsk (møøpeli/møbel o.likn. er ikke politisk ord, ei heller nymotens ord).
…. en finlender og en kven kan ha problemer med å forstå hverandre (ja, dersom nordmannen har norske ord også på kniv og gaffet etc..)
Kainun institutti – Kvensk institutt kan dessverre ikke ta i mot flere oversettelsesforespørsler før etter jul igjen. Etterspørselen etter kvenske tekster, både store og små, har overrasket oss på Kvensk institutt. Vi har én person som jobber heltid med oversetting til kvensk, men skulle tydeligvis hatt enda flere på teamet.
(Kvensk-instituttets egne sider på kvensk kan skrives på en eller to dager, og det lille som er der, er finsksmittet som følge av flere finske ansatte over tid. I tillegg står Kvenforbundets kvenske sider tomme, det samme også nå med Kvensk-kvinnenettverkets nettsider. Og det finnes nok av kabable oversettere i landsdelen…., tydeligvis også på Kvensk Institutt – en person på heltid)

finsksmittet som i suomiinfluensaen spesielt farlig for kvener?

Finnes det bilder av Porsanger-hesten ?

Er det noen so har en link til slike bilder ?

Hallo Geronimo. Jeg skrev en artikkel om Lyngshesten/Nordlandshesten/Porsangerhesten i Årboka for Nord-Troms for drøye 20 år siden. Tror det var 1988 eller 1989. Jeg mener at det er samme hesterase. Jeg fant ikke bilder av Porsangerhesten, men av de beskrivelsene jeg den gang fant, mener jeg det opprinnelig er samme hesten.

Jeg fant bilder fra Kvitsjømrådet av samme hesten. Og så finnes den i Finland under navnet _Suomen Pikkuhevonen. Den fantes også i Tornedalen i tidligere tider.

Siden det var få hingster igjen som gikk i avelen, ble det rundt 1980 innkjøpt en hingst fra Nord-Finland, VIRI, slik at man fikk inn litt nytt blod. Dette førte til at en del av miljøet i Nordland trakk seg ut og mente at etterkommerne av hester med innslag av VIRI ikke var “ekte” Nordlandshester, men måtte betraktes som en egen “finsk” rase. Og så ville de at den rasen som de avlet på skulle hete NORDLANDSHEST og ikke LYNGSHEST. Bildet blir mer omplisert tatt i betraktning at stamhesten til dagens NORDLANDSHEST ble innkjøpt fra Lyngen etter krigen. Dette fordi den nordlandshesten som man hadde i Nordland før krigen var utdødd, – (akkurat som Porsangerhesten) og så mente man at det var samme rase som den i Lyngen og at man skulle kalle denne hesterasen for Nordlandshest, – men lyngsværingene ville noe annet. Dermed stod man igjen med to hesteraser, LYNGSHEST og NORDLANDSHEST som begge hadde sitt opphav i de få hestene fra Lyngen som overlevde krigen. For det var under krigen at også Porsangerhesten forsvant etter hva jeg har fått opplyst.

Jeg mener denne hesterasen er kommet til Nord-Norge gjennom handelen østover. Den game reise- og transportmåte mellom Nord-Finland og NOrd-Sverige var langs elvene med båt om sommeren og med hest og slede på isen om vinteren. Til denne transporten har denne hesten egnet seg ypperlig. Den er en lett hest som er særlig egnet til transport. Den er også meget nøysom hav gjelder for, noe som tyder på at den er utviklet under vanskelige arkitiske forhold med lite tilgang på gras.

Da jeg jobbet med denne artikkelen kom jeg over en fornøyelig episode fra Porsanger knyttet til Posrangerhesten. Den var slik, og en er visstnok sann:

Landbruksdirektøren i Finnmark var skikkelig iritert på den, etter hans mening, forferdelig dårlige hesterasen i Porsanger. Han klaget til landbruksdepartementet i Oslo og fikk penger til innkjøp av en skikelig vestlandshingst for å forberede rasen.Et par år senere finner man i arkivet et nytt skriv fra landbruksdirektøren i Finnmark hvor han skjeller ut hestefolket i Porsanger fordi da han kom med hingsten sin og skulle parre sperret de hoppene inne på stallen og slapp dem ikke ut på beitet slik vanlig var på den tiden. De hadde sine knep, – de gamle.

Dersom du er interessert kan jeg sende deg denne artikkelen, men da må du sende din adresse til min mail bjseppola@hotmail.com.

“Største samebygda…”
Ikke for å snu oppned på hele diskusjonen om kvenflagget (som om den ikke har snudd seg allerede) så bet jeg meg fast i noe Ludvig Rognli skrev lengre oppe. Bygda mi Manndalen var i en periode på 1600-1700tallet den desidert største samebygda i landet sier han.

Jeg bare lurer på om man kunne kalle Manndalen en “bygd” på 1600-tallet? Være meg bekjent kom det ikke folk dit før på 1700-tallet, og dette var folk som flyktet fra hungersnød i Nord-Sverige og Nord-Finland som vi kjenner det i dag. Hovedsaklig kvener og finlendere. Først nå kunne man kalle det en bygd. Ser også at du flere steder skriver at det var den største samebygda den gangen. Da spør jeg: Hvor har du det fra? Jeg ber om kilder slik at jeg kan vurdere dem.

Slik jeg kjenner situasjonen: Det antas at det var samer nede i Manndalen på sommerbeite før fastboende dyrkningsmenn fra Tornedalen kom, la meg bruke streifsamer som et vennlig begrep om disse som angivelig skal ha brukt deler av dalen, men de flyttet jo fra sted til sted. Men dette er vel heller ikke verken dokumentert eller bevist. Materielle funn gjort i Manndalen er gjort såpass høyt oppe i fjellet, noe som kan tyde på at havbotn var atskillig høyere enn i dag. Når havbotn lå så høyt så var det knapt nok mennesker i Nord-Norge (Isen var trolig akkurat trukket seg tilbake). Noen jegerfolk må det ha vært, utfra funnene. At det var samer er ikke en selvfølge av den grunn.

Lyngshesten (eller hva den nå heter).
Elling Vatne har slik jeg forstår det skrevet bok om lyngshesten. Når man leser artikkelen får man også se bilder av den. Her er en annen artikkel om lignende sak som ble skrevet i Ságat for en tid tilbake.

Over til kvenflagget
Personlig syns jeg den er fin, men savnet kanskje et kors bak det kvenske symbolet. Et kors som på en måte var bakrunn, med symbolet i sentrum av korset. Grunnen til det er at dette (kvenene) omhandler folk som holdt til i områdene som i dag er Finland, Sverige og Norge. Alle disse landene har et kors i sine flagg. Og hvorfor det er så viktig? Kvenene var troende mennesker, de var kristne, og deres tro var sterk – det var en viktig del av deres liv. Det burde være et vel så viktig symbol!

Til Pål
Jeg refererer til folketellinger .Dette er offentlig materiale.

Ludvig:

Det har vist seg i senere tid at folketellingene ikke alltid stemmer overens med realiteten.