Om Finskættede, Norsk-Finske og Kvener

Myten om kvenenes rike

Kvenland

Jeg vil tro de fleste av oss både samiske og kvensk eller finskættede hvor jeg vil tro det er litt av det ene eller andre i oss om man er samisk eller kvensk/finskættet ønsker enn mest mulig sannferdig historieskrivning presentert som vi alle er stolte av nå og for ettertiden, men i et innlegg av historiker Lennart Lundmark så viser det seg at elementer i den nye kvenbevegelsen presenterer endel “historie” det ikke er særlig noe grunnlag for. Jeg siterer:

‘Kvänrörelsen förjer samma mönster som många andra liknande rörelser världen över. Syftet är i regel att förstärka sin lokala identitet och sina lokala rättigheter. Det är en lgitim rättighet för alla grupper av människor, men det betyder inte att man har rätt att uppfinna vilken historia man vill.’

‘Kvänrörelsen har flera av de attribut som förknippas med relativt livskraftiga rörelser byggda på etnopolitisk mobilisering. Den har en ursprungsmyt som förlorar sig i en dunkel forntid. Den har ett ’urspråk’ som den kallar sitt eget. Den anser att dess land blivit ockuperat av en statsmakt som berövat folket dess rättigheter och själv lagt beslag på dem eller överlämnat dem till ett annat folk (samerna). Sådana rörelser kan vara framgångsrika även om deras historiebild bygger på rena fantasier.’

Lundmark trekker frem flere punkter på slike oppfinnelser og fantasier i skapelsen av en kvensk nasjonalmyte, men kanskje det mest grove forsøket på historieforfalskning finner vi seksjonen hvor betegnelsen ‘lapper’ settes lik kvener:

‘Kvänernas gamla rättigheter har orättmätigt tilldelats samerna. Historieforskningen har feltolkat ordet lapp i äldre skriva källor från norra Tornedalen. Det syftade inte på same utan på lappalaiset/lappländare, d v s de kväner som levde i Lappland. På grund av historikernas missuppfattningar har därmed samerna fått erövra stora delar av den kvänska historien. Ett exempel på en sådan missuppfattning är Johan III:s brev från 1584 om att bönderna i Torneå socken inte skall göra lapparna ’förfång på deras ägor’ i Lappmarken. De lappar som nämns i brevet var inte samer utan lappländare/kväner, menar kvänerna. Samerna är avkomlingar av ‘gränsvandrare’ längs svensk-finska gränsen. I Karesuando menar kvänerna att dagens samer i området huvudsakligen härstammar från dem som kom till Sverige från Norge efter den norsk-ryska gränsstängningen 1852. Deras storrenskötsel spolierade bland annat vildrensjakten som var en viktig näring för den kvänska befolkningen.’

Det Lundmark skriver om forsøket på marginaliserng av samer til “grensevandrere” er verdt å merke seg her for mens elementer av kvenbevegelsen på svensk side har forsøkt å omdefinere ‘lapp’ begrepet til kven så har de som har fulgt med i debatten her på Kvenfolket kanskje merket seg at man her har forsøkt seg i samsvar men uten hell med omdefinering av det gamle vest-nordiske begrepet ‘finn’ for samer og da spesielt sjøsamer til å gjelde kvener til tross for at det eksisterte allerede en kvenkategori i de skriftlige kildene og at både begrepet ‘finn’ og ‘lapp’ knyttes til samer og samisk språkstoff allerede i tidlige skriftlige kilder i både Norge og Sverige og da har jeg ikke i tillegg nevnt det brede tverrvitenskaplige forskningsmateriale som eksisterer fra både i Norge, Sverige, Finland og Russland samt internasjonalt som ikke gir noe hold for samer som en liten gruppe marginale grensevandrere i forhistorisk og historisk tid.

Jeg mener det er viktig at slikt kritisk materiale presenteres fram i lyset for å unngå at forskningen på det kvenske eller finske i Norge ikke perverteres og ødelegges av en minoritet ektremister med politiske mål men produseres uavhengig på et høyt vitenskapelig nivå som tåler dagens lys og fagfellevurdering fordi det kvenske eller finske i likhet med det samiske i møtet med den moderne verden mister både språk og kulturarv så mener jeg at seriøs forskning må gjøres nå også på den kvenske eller finske kulturaven for å ha materiale til ettertiden som ikke har forskningnsmessige standarder samenliknbare med de på 1800 tallet.

Link til Lundmarks artikkel

Vist 14595 ganger. Følges av 25 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 1494 kommentarer

Folkeretten på det marine området er nedfelt i De Forente Nasjoners havrettskonvensjon av 1982 (På engelsk: United Nations Convention on Law of the Sea). Havrettskonvensjonen kalles ofte ”havets grunnlov”. Konvensjonen regulerer det aller meste som har med havet å gjøre, fra fiske og oljeutvinning til miljøspørsmål, ferdsel og landegrenser.

I denne konvensjonen kan man ikke finne noen formulering om historiske rettigheter. Den som mener at det i FNs konvensjoner finnes nedfelt et slikt prinsipp, så bør fortelle offentligheten om hvor dette er nedfelt ved henvisninger og sitater. Derimot er prinsippet om nærhet nedfelt, ”nærhet gir rett” eller forrang. Dette prinsippet er det internasjonale, rettsteoretiske grunnlaget for opprettelsen av 200 nautiske mils økonomiske soner utenfor kyststatene.

Og selv om det hadde vært nedfelt et prinsipp om historiske rettigheter, i en eller annen konvensjon som Norge har ratifisert, så ville et slikt prinsipp ikke nødvendigvis og automatisk vært et internrettslig, gjeldende prinsipp i Norge. For i Norge utøves den praksis at det er Stortinget som bestemmer i hvilken grad en konvensjon som Norge har ratifisert, skal få internrettslig gyldighet. De som mener at ratifiserte konvensjoner automatisk og i sin helhet, skal få interrettslig gyldighet i Norge, har folkerettsekspert Carl August Fleischer karakterisert som folkerettsaktivister.

Norge driver på med den praksis å bytte fiskekvoter med andre land (EU-landene, Færøyene, Island og Grønland). Disse lands fiskere får fiske en viss mengde fisk i Norsk økonomisk sone mot at norske fiskere får anledning til å fiske en viss mengde fisk i disse landenes soner. Denne praksis har intet med ”historiske rettigheter” å gjøre. Dersom så hadde vært tilfelle, så hadde det jo blant annet betydd at Norge har ”historiske rettigheter” til fiske i nevnte lands økonomiske soner. Noe Norge ikke har.

Disse faktiske forhold forhindrer selvsagt ikke norske, politiske myndigheter fra å tilgodese bestemte grupper og områder med særlige fordeler når kvotefordelinger og andre fiskeriregulerende tiltak iverksettes. Dette er et internt politisk spørsmål som intet har med folkeretten å gjøre.

Jeg vil minne om at Sametinget aldri har stått på barrikadene mot kjøp og salg av fiskekvoter.

Jeg ha lest protokollene fra de lukkede forhandlingene/konsultasjonene mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet om Kystfiskeutvalgets innstilling. I disse protokollene finner man ikke at Sametinget har fremmet noe krav om stans i praksisen med kjøp og salg av fiskekvoter eller krav om en større torskekvote enn 3000 tonn til båter under 11 meter i åpen gruppe i Nord-Troms og Finnmark.

Det man kan lese, er at Sametinget krevde at det ble opprettet forvaltningsorganer som innebærer fiskeripolitisk besluttende makt til Sametinget, samt at ILO-konvensjon nr 169 skulle gis forrang i norsk fiskeriforvaltning. Eksklusiv fiskeripolitisk makt til Sametinget ble prioritert mens kvoteøkning til angivelig sjøsamiske områder ble utelatt.

Så avslørende!

Det finnes de som er så misfornøyd med den fiskeripolitikken som er blitt ført at de ønsker å erstatte demokratiske ordninger med etnokratiske beslutningsprosesser.

Jeg må i denne sammenhengen minne om at den overveldende delen av befolkningen i fiskeværene langs kysten, i sundene og innover i fjordene i Troms og Finnmark har de siste tiårene stemt og stemmer på de partiene som har hatt og den fiskeripolitiske makten i Norge i denne perioden.

Det må de ha gjort fordi de var og er enige i den fiskeripolitikken som er blitt ført og føres – eller at de er likegyldige i forhold til denne politikken. De har på demokratisk vis, ved avlevering av sin stemmeseddel til valgurnen, velsignet disse partienes politikk.

Men må den etniske ide av den grunn settes over den demokratiske ide av de som er misfornøyde?

Selvsagt ikke.

Rognli skriver:“De fleste har vel kjennskap til Svartskog saka og Høyesterettsdommen ang. denne.Det er det første landområdet som kollektivt eies av ei sjøsamisk/samisk bygd.”

Dommen har intet med etnisitet å gjøre. Den ville blitt den samme uansett hvilken etnisitet som måtte ha dominert i området.

Rognli skriver: “Jeg er selvsagt enig i at kystbefolkningen i heile landet må ha førsteretten til å høste av ressursene i havet.Båter av en viss størrelse må henvises til å fiske lengre ute i havet, samt ha en kvote som ikke berører kystfiskernes mulighet til å livnære seg i sine områder.”

Gir man kvoter til noen så må man ta fra andre….hvem holder man med og hvem motarbeider man? Båter over forskjellige størrelser blir i dag henvist til fiske lenger ut i havet. Det samme gjelder visse brukstyper. En slik ordning har vært en god stund. Jevnfør blant annet ordningen med fjordlinjer.

Sametinget prioriterte ikke å få øket kvotene til de minste båtene i åpen gruppe, men fiskeripolitisk makt til seg selv. Dette kravet blir misvisende omtalt som “samiske rettigheter” av blant annet Rognli.

Jeg vil ha slutt på ordningen med kjøp og salg av fiskekvoter, som er den ordningen som frem for alt, frarøver de minste stedene fiskerettigheter.

Jeg vil også ha slutt på ordningen med bytte av norske fiskekvoter med andre land. For 2011 ble det avsatt ca 40 000 tonn torsk til dette kvotebyttet. Jeg vil at hele denne kvoten overføres til åpen gruppe.

Jeg vil også at hele kvoten til frysetrålerne overføres til åpen gruppe.

Avisa “Dag og tid” har den 10.6.11 et hovedoppslag med tittelen “Pengedryss over Sametinget”. Oppslaget bygger på en rapport som professor Per Selle har laget til Sametinget.

Der kan man blant annet lese at plenumslederen har øket lønna fra 171 000 kroner i 2004 til 724 100 kroner i 2011.

Sametingspresidenten hadde i år 2000 en lønn på vel 400 000 kr. Den er i dag på 921 000 kr.

Visepresidenten hadde i år 2000 en lønn på 380 000 kr. Den er i dag på 724 000 kr.

Rådsmedlemmene begynte å få lønn i 2004. Da var den på ca 460 000 kr. Nå er den på 651 690 kr.

De politiske rådgiverne hadde en lønn i 2002 på 275 000 kr. Den er i dag på 640 000 kr. Til sammenligning så har stortingsrådgiverne en lønn på 440 000 kr.

Sametingsrepresentantene får, for 34 møtedager, en lønn på 98 400 kr. Lista kan gjøres lengre.

Sametinget ligger i Karasjok og lønna til de ledende byråkratene -og samtingspolitikerne gjør disse personene til en økonomisk overklasse i bygda.

For avisa forteller at skattelistene viser at i 2009 tjente 70% av befolkningen i kommunen under 200 000 kr.

For Sametingets politikere har det å kare mye penger og makt til seg selv tydeligvis vært en hovedsak. Resten har det ikke vært så nøye med.

Sagat skriver på lederplass den 1.7.11 at ”Kong Harald har som statsoverhode forlengst er¬kjent at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer. Dermed er Same¬tinget folkerettslig i posisjon til å oppheve norske vedtak som krenker det samiske folk. Om regjeringa og Stortinget skulle svikte, kan ikke Sametinget unnlate å ta ansvar for sin egen befolkning.”

Jeg er blitt fortalt at det i sin tid var Steinar Pedersen(Ap) som i sin tid fikk daværende kommunalminister Johan J. Jakobsen(Sp) til å gå god for formuleringen om at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer, og at det var kommunalministeren som i sin tur fikk kongen til å gå god for den samme formuleringen.

Uansett – meg bekjent har Stortinget aldri gitt denne formuleringen noen konstitusjonell forankring. I Norge er det Stortinget som gjør de konstitusjonelle vedtak og ikke kongehuset.

Det er nå det ene. Det andre er at formuleringen er en grov fornærmelse mot andre minoriteter som har bodd lenge i Norge.

Det tredje er at ordet folk betyr; alle innbyggerne eller statsborgerne i en stat, så formuleringen til kongen er, sett ut fra et semantisk (ordenes betydning) ståsted, en fornuftsstridig setning.

”Sagat” tar virkelig av når de skriver at Sametinget kan oppheve vedtak fattet av det norske Stortinget. Oppfordrer ”Sagat” her på lederplass, til en etnopolitisk revolusjon i Norge?

Hellesvi er gått helt amok her på tråden , og finner ingen andre å debattere med enn seg selv.
Nok om det.
Mitt innfallspunkt til slike saker er at man må la blikket gå lengre enn til sin egen nesetipp.
I dette tilfellet er “Den Store Stygge Ulven” at store kvoter forsvinner fra landsdelen, det er her de store pengene og verdiene ligger, ikke at en sjøsame får fiske et par kilo hyse mer.
Hellesvik blander som vanlig hummer og kanari sammen, slik at konklusjonene hans bærer tydelig preg av “etnopolitisk” agenda.Nokså avslørende.
Det blir som i mange kommunestyrer rundt om i landet, for når man debatterer smårusk går debatten livlig , og alle har sterke meninger om ditt og datt, men når viktige saker med et mer betydelig økonomisk grunnlag debatteres , så stilner debatten.Slik er det bare.
Slik holder også Hellesvik på å mase om smårusk, for mens han skriker og skråler over 3000t fiskekvote i N-Troms og Finnmark, så forsvinner kvoter av betydelig større omfang landsdelen, dag for dag, måned for måned, år for år.
At noen har “hakk i plata” og gjentar seg selv i det uenderlige , og fyller opp med intetsigende vrøvl i en mende soner her på nettet begyner å irritere meg.Man mister lysten på å delta i debattene pga dette.
Hellesvik, kan du ikke lage din egen sone der du kan boltre deg fritt med dine synspunkter, så kan vi andre velge om vi vil besøke sonen din for å debattere?

Rognli skriver: “Slik holder også Hellesvik på å mase om smårusk, for mens han skriker og skråler over 3000t fiskekvote i N-Troms og Finnmark, så forsvinner kvoter av betydelig større omfang landsdelen, dag for dag, måned for måned, år for år.”

Årsaken til at fiskekvoter sentraliseres på stadig færre hender og til stadig færre steder, samt sørover, er at myndighetene tillater at fiskekvoter kan kjøpes og selges. Det er et system som fører til at pengemakta bestemmer hvor kvoterettighetene havner, i stedet for folkevalgte organer. (Den siste ringnotrederen i Finnmark tok for øvrig sine kvoterettigheter med seg og flyttet til Vestlandet. Han er av samisk avstamming og står for alt jeg vet, i Sametingets valgmanntall.)

Det er intet i veien for å innføre et system hvor offentligheten tildeler og inndrar konsesjoner i fiskeriene, på samme måte som i drosjenæringen. Jeg har i omkring 20 år skrevet en rekke debattinnlegg mot kjøp og salg av fiskekvoter i aviser og advart mot nettopp det som har skjedd og skjer pga denne ordningen, som er den aller viktigste trusselen mot kvoterettigheterne på de minste stedene, enten de er angivelig sjøsamiske eller ikke.

Men mine advarsler er ikke blitt lyttet til. Det overveldende flertallet av befolkningen i de fiskeriavhengige områdene stemmer på de partiene som vil ha en slik ordning, så da blir det – i demokratiets navn – slik.

I den utstrekning jeg har skrålt om de 3000 tonnene torsk, så er det fordi jeg har påpekt at dette er så alt for lite til å kunne føre til en rekruttering av ungdom til fiskeryrket i åpen gruppe, med båter under 11 meter. Kvoten utgjør ikke mere en ca 60 000 kroner ekstra pr båt pr år, og man skal være bra sterk i troen dersom man tror at dette vil føre til at ungdommer kjøper seg båt og begynner som fisker av den grunn.

Det er for øvrig nettopp derfor jeg blant annet foreslår at hele den torskekvota(i år på ca 40 000 tonn) som blir avsatt til kvotebytte med andre land, overføres til båter i åpen gruppe.

Men er det slik da, Rognli, at Svartskogsaka har noe med etnisitet å gjøre? Hvor kan jeg finne dokumentasjon på akkurat dét?

I Svartskogsaken blir det dømt ut fcr bevisets stilling sett i forhold til alders tids bruk og hevd. Etnisitet og avstamming er ikke dratt inn i domsavsigelsen. At etnisitet og avstamming er dratt inn i partsinnlegg er, i juridisk sammenheng, å betrakte som lausprat. Denne lauspraten blir feilaktig, enten utifra bevisst feilinformasjon, eller utifra i god tro, fremstilt som om samisk bakgrunn er gitt relevans i domsavsisgelsen.

Det er bar eå lese domsavsigelsen så ser man hva realitetene er.

Svartsogdommen blir ofte referert som en samisk seier, og blir brukt politisk for det den er verd.

Det er bare å lese dommen om Svartskogen.Høyesterett`s kommentarer er ikke til å misforstå.

Høyesterett sin kommentar eller utlegning, i ettertid, til dommen har ingen prejudiserende status. Den er for lausprat og synsing å regne. Det er teksten i selve domsavsigelsen som er prejudiserende.

Det står for øvrig ikke Høyesterett til noen ære at de driver på med denne typen skjeiv/gal fremstilling av hva som faktisk ble lagt til grunn ved domsavsigelsen. Slike politiserte kommentater i etterkant av en domsavsigelse, fra Høyesteretts side, svekker Hyesteretts posisjon i mine øyne.

Det er nok nettopp denne kommentaren fra Høyesterett som har gitt samepolitiske avstammingsaktivister vann på mølla i propaganeaen om at Svartskogdommen gir samer en særskilt eiendomsrett til landområder i “Sapmi”.

Jeg vet at det engang i tiden skulle legges reingjerde der dalen er på det smaleste i Svartskogen (for å gjøre det så billig som mulig), ved Lillenesset. Manndalingene protesterte som bare det. Samene skulle nemlig ikke komme her og komme her og overta BYGDAS eiendom.

KOMMENTARENE og avisoverskrifter kan være så fylte med propaganda de bare vil. Det var ikke samene som “vant Svartskogen”, det var bygdefolket, litauer som polakk (og evt. samer også!!), med bostedsadresse Samuelsberg som vant.

Til Jarl Hellesvik. Visste du at: Han såkalte "Generalsekretæren i NKF (Norske Kveners Forbund) har en årslønn på mye over: 600,000;- kr. i årslønn. Jeg var på samme møte som han, i Oslo. Han stilte ingen spørsmål, hadde ingen kommentarer til det andre møtedeltakere sa, han hadde overhodet ingenting å si og han førte ingen som helst notater. Å det på et møte med Departementet, der de ville ha kommentarer og synspunkter… Å for det har han altså, mye over 600,000,- kr. i årslønn Fra NKF. Vi fra KLF (Kvenlandsforbundet) var også dær. Hva tror du VI har i ÅRSLØNN ???

Jeg har ikke noen med denne organisasjonen å gjøre, vet ikke hvem som er generalsekretær og heller ikke hvor de får pengene fra.

Til Hellesvik: De får pengene fra samme kassa som sametinget. Jeg ville bare ge deg en sammenligning med Sametings repressentantenes lønninger. Er forøvrig enig med deg i at : "Konsesjoner nok burde fungere som i Drosjenæringen…

Väinö: den lønna er ikke bare til Generalsekretæren. Den summen innebærer også lønn til korttidstillinger.

Hehe – hvis Ivar tjente 600 000 så hadde han vel neppe drevet gartneri på sia :) var har nok litt over 400 000 – som er ei ganske lav lønn, sett i forhold til at han er forbundssekretær. – Heller er det ikke riktig at nasjonalminoritetene får sin økonomiske støtte fra sametinget. De får det selvsagt fra departementet – av nasjonalminoritetspotten – den samme potten som Kvenlandsforbundet og Norsk-finsk forbund får støtte fra. Vaino: Sitter du bare hjemme å finner på ting?

Det er morsomt å se at det fremdeles er mennesker som gidder å debattere med Jarl Hellesvik. Han skriver: “Jeg er blitt fortalt at det i sin tid var Steinar Pedersen(Ap) som i sin tid fikk daværende kommunalminister Johan J. Jakobsen(Sp) til å gå god for formuleringen om at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer, og at det var kommunalministeren som i sin tur fikk kongen til å gå god for den samme formuleringen.” Tror ikke at Steinar Pedersen (AP) hadde noen særlige kontakter i den regjeringen som, etter det jeg husker var Syseregjeringen

Lona kan jo kontakte statssekretær Raimo Valle og spørre han om han ikke kan kontakte Steinar Pederson og spørre han om dette. Valle og Pedersen er jo begge medlem i Ap. Kanskje er Lona også det?

Steinar Pedersen representerte Sametinget ikke Ap når han snakket med kommunalminister Jakobsen.

Og det er jo morsomt at Lona fortsatt gidder å diskutere med meg…..

Hellesvik er tidlig oppe på morningen ser jeg..

Ja – og tidlig til sengs…..

Ja – og tidlig til sengs…..

det er godt døgnrytmen er i behold vertfall..

Hellesvik skriver: "Lona kan jo kontakte statssekretær Raimo Valle og spørre han om han ikke kan kontakte Steinar Pederson og spørre han om dette. Valle og Pedersen er jo begge medlem i Ap. Kanskje er Lona også det? Steinar Pedersen representerte Sametinget ikke Ap når han snakket med kommunalminister Jakobsen.
"
Jeg kjente nok Steinar før Raimo gjorde det og jeg har selvsagt en gammel kamerats telefonnummer, så jeg trenger ikke å gå via Raimo for å spørre Steinar.

Nå er jeg ikke helt sikker på det siste du skriver. Hvis jeg ikke husker helt feil, så var det vel ikke Steinar som representerte Sametinget på den tiden, det var vel Ole Henrik Magga, men det kan selvsagt godt være at jeg surrer med årstall. Dette vet selvsagt du bedre enn meg. Beklager. Jeg kan heller ikke gå god for om Seinar Pedersen har snakket med Johan J. Jakobsen eller ikke. SÅ godt kjenner jeg ikke Steinar at jeg har full oversikt over hvem han, til enhver tid, har snakket med. Dersom Steinar har snakket med Jakobsen, så er det nok mer som opposisjonsleder i Sametinget. Men, igjen, jeg vet ikke alt om hvem som har snakket med hvem gjennom historien, på samme måte som det du åpenlyst har.

I denne sammenheng er det kanskje korrekt å nevne at de som overvåket oss i “gamle dager” var AKP og overvåkningspolitiet. Noen har måttet åpne “mappene”, som jeg har sett. De andre er ikke dømt til å gjøre det samme….. Det er vel kanskje derfor Hellesvik vet hvem som har snakket sammen på den tiden :-)

Til Lona: Jeg vet ikke. Jeg er blitt fortalt. Jeg synes at opplysningen er sannsynlig og interessant, så interessant at jeg har valgt å fortelle offentligheten om hva jeg er blitt fortalt. Dette fordi det kvernes på som et mantra, fra en rekke av Sametingets støttespillere, at den norske staten har vedtatt at staten Norge er tuftet på territoriet til to folk, samer og nordmenn.

Et slikt vedtak har Stortinget aldri gjort, og det er kun Stortinget som har grunnlovsfestet kompetanse til å gjøre slike vedtak. Jeg har påpekt at det kongen sier i en nyttårstale ikke har konstitusjonell kraft.

Og dersom du Lona, kjenner Steinar Pedersen så godt. Kan du ikke ringe han og spørre om det jeg er blitt fortalt medfører riktighet, i stedet for å vase om hva den døde hesten AKP kanskje har drevet på med en gang i fortiden?

Amtmann Lilienskiold forteller i sitt “Speculum Boreale” fra 1700 om 3 slags “finner”:

Øs t e n h a f s k e -F i n n e r som fra de Rydske-Grændzer hidkomne,
svarende under Ryske-Ræt oc Religion, altskiønt at een deel
skat till hans Kongl: Mayt aff Danmarch oc Norge afflegger,
som resten oc Ryssen tilsvaris.
Det andet slags er F i e l d F i n n e n som Lapper under Sverrigis
skat oc Jurisdiction der u d j græntzebyerne tilholder at skatten
tillige hans Mayt skall tilsvaris. Endelig hans Mayts egne undersottere
aff S i ø – F i n n e r , som til deels boer u d j Jordhytter ved
deris ansatte byer, som andre udj Tield paa fieldene, oc det
for mossens beqvæmmelighed till de tamme Reens-dyrs føde,
som de vogter, som at Jagten dis bedre kand efftersøges.

Hvilket språk snakket så disse “finner” på 1700 tallet? På side 77. kan man lese følgende:

“168, 2 Ache kone. — 168, 3 Finneschraal, det almindelige nedsettende uttrykk
for finnernes egen sangform, joiging. — 168, 4 bore, av finsk buorre, god, —
ju av jukkat, drikke.”

Samtalen er stengt

Stengt av Eskild J. (mandag 23. april 2012 kl 08).

Annonse

Nye bilder