Jeg vil bare si at jeg fortier ikke en samisk blanding i Tornedalen. Der tror det har vært en god blanding etterhvert. Men jeg tror folk levde mer adskilt på 1200-tallet sånn giftemålsmessig. Man kan tenke seg til det, når man ser på andre kulturer på jernaldernivå og dere hegn om å gifte seg med sine egne. Tror de var mere Darwinistisk anlagt i forplantnings øymed for å opprettholde samfunnsstrukturene.

Det er ikke et motargument mot Kvenland at det var et sterkt innslag av Samer i disse områdene. De samiske reinbeite områdene strakte seg jo langt ned i sør-Norge. Det kan også godt hende at når Snorre i Egils saga snakker om å dra til Finmark på finnebeskattning, så var egentlig Torolf rett utenfor namdal i fjellområdene over mot Jemtland og Helsingeland. Finnmark var nok “Finnenes mark” i den forstand.

Men det blir jo bare spekulasjoner. Men jeg tror ikke samene var bofaste i Tornedalen på 1200 tallet, jeg tror de var meget nomadisk og forflyttet seg over hele Nordkalotten etter reinflokkene sine.

Når det gjelder gårdene så tror jeg at det var både samer og kvener som bosatte disse gårdene. Jeg er ikke i tvil om at i øvre del av Tornedalene var innslaget stort av samisk, og i nedre del holt kvenene / finsk ugriske. Men lenger sør kanskje presset opp av Svea okkupasjon holdt de vi i dag kaller Lannanmaa og nord for Tornedalen i Finsk område holder Lannankieli til. Disse er etterkommere av den gamle kvenske nasjonen.

Ja jeg mener å ha hørt noe om det der Ludvik. Mulig Bjørnar kjenner til det.

Dette syns jeg forøverig er en utmerket diskusjon :)

Jag avstår från vidare diskussioner på denna fora, då jag inte kan förhållandena i Norge tillräckligt bra. Björnar får sköta diskussion i Norge som kan dem. Jag har lärt mig mycket av att ha varit med. Tack!

En liten kommentar till innan jag lämnar.
Jag är född i Jukkasjärvi 1946 för 64 år sedan, tvåhundra meter från Torneälven, och bor på samma plats i denna dag, så jag borde ha viss sakkunskap i ämnet. Jag har ALDRIG varit tornedaling.

Bengt
Synd at du forlater dette foraet, for de kunnskapene du har om forholdene i ditt område.Disse kunnskapene er viktig for oss andre å få del i.
Jeg ser at du legger mye følelser i noen begrep, bla dine siste ord ;-jag har aldrig varit tornedaling, med trykk på ALDRIG.
Håper ikke mine spørsmål og tema har vært avgjørende for at du forlater denne sonen.
Jeg har satt stor pris på dine innlegg her, og håper at du ikke gjør alvor av dine “trusler”.

Hei Ludvig Rognli:

Du stiller føgende spørsmål om de i Norge omtalte ”hungerskatstrofene” i Tornedalen:

“Ei anna sak jeg undres på er hva som skjedde under de 2 store utvandringsbølgene fra Tornedalen til Norge.
Hvor mange av dalens innbyggere døde under den første krisa og hungeråra, og hvor mange av de overlevende flykta til Norge?Hvor mange gårder ble folketomme?Det sies at mange døde på vegen til Norge av sult og kulde, mange sittende som om de sov i veikanten.”

Jeg har omtalt dette temaet før her på Origo. Jeg anbefaler at du tar fram noe av det. Så kan vi ta en debatt om saken etterpå. Det var høsten 2009 dette var framme. I forbindelse med at Simen Romsdal spurte om Kåfjord kobberverk.

Dette med sultne mennesker som døde i hopetall på veien er norske myter. Situasjonen i Tornedalen og indre deler av Bottenviken var helt annerledes enn disse mytene tilsier. Det kunne sikkert hende at en og annen familie gikk konkurs og en og annen reisende av ulike grunner fikk problemer . Og i perioder med avlingssvikt, og vanskelig tilgang til tilførsel utenfra ,var det nok mange personlige konkurser.

At barn ble satt bort ( solgt på auksjon) dersom foreldrene døde eller gikk konkurs, var helt vanlig på 1800-tallet, også her hjemme hos oss. Jeg husker fra min barndom ei eldre dame i Skibotn som mens hun var ei 2 år gammel jente hadde opplevd å blitt ”solgt” på auksjon på Horsnes rundt 1910, etter at faren hennes gikk ned på Ishavet, og mora ikke klarte å brøfø barna. Det var gjerne fattignemdene i kommunene som tok seg av dette, hos oss som i Tornedalen. Systemet var gjerne at de som bød lavest for å ta hand om barnet, fikk barnet. Og i Tornedalen var det en periode slik at flyttsamer som flyttet til Norge kunne gi ”det laveste bud”, fordi disse kunne selge barnet videre i Norge hvor det var mangel på tjeneste-gutter og -jenter.

Dette betyr ikke at personer i dagens Norge ikke kan være etterkommere av familer som er gått konkurs på 1800-tallet. Enten det var fordi avlingene sviktet, med påfølgende høye melpriser, fordi forsørgeren døde, eller fordi man mistet jobben. Det betyr kun at fattigdom og sult ikke var en hovedårsak til migrasjonene til Nord-Norge på 1800-tallet. Det er norske myter skapt i ettertid som et ledd i fornorskningspolitikken.

Her er utdrag av det jeg skrev den gangen:

FLYKTET KVENENE/FINNENE FRA SULT OG NØD ?

Jeg vil starte med en utbredt misoppfatning som gjør seg gjeldene når man skal diskutere kvenenes/finnenes historie i Nord-Norge. Det er den norske myten om at de har flyttet fra fattigdom og uår i Finland til et rikere og bedre liv i Norge. Og så er de ikke engang takknemmelige for at de har fått denne muligheten!!!! Dette har ikke rot i virkeligheten, men er en myte som er skapt i ettertid som en følge av fornorskningspolitikkens krav om at de skulle legge av seg sitt språk og sine skikker.

For å ta utgangspunkt i det man med sikkerhet vet og kan tolke av kildene, ble Tornedalen og kyststrekninga rundt Oulu, Kemi og Tornio industrialisert og modernisert ca 200 år før Nord-Norge. Oulu ble etablert i 1602, Tornio like etter, Masugnbyen i Pajala i 1642. Så fulgte gruvene i Malmberget, Vittangi, Svappavaara. Kirunagruvene ble oppdaget i 1693. Rundt kysten av Bottenviken ble det et senter for skipsbyggingsindustri. Til denne industrien hørte også produksjon av planker, tauverk og tjære. Oulu ble et senter for tjæreproduksjon med eksport til hele Europa. På innlandet rundt gruvene var det metallindustri, i først rekke våpensmier, som produserte våpen for den svenske hæren. Men også produksjon av økser, kniver, ljåer, kobberkjeler og kar.

Først et par hundre år senere, etter at Norge ble skilt fra Danmark i 1814, og kom inn under Sverige, startet en industrialisering også av Nord-Norge. Kobberverket i Kåfjord i Alta kom i gang 1926, ca 200 år etter Kengis, og faglærte gruvearbeidere ble hentet inn fra Tornedalen til å bygge og drive gruven i Kåfjord. Både i Torndalen og i Nord-Norge var det engelsk kapital som dominerte gruveindustrien.

Etter hvert kom det i gang flere gruver og fiskeindustri, noe som gav mulighet for lønnsarbeid. Ryktene om mulighet for godt betalt arbeid gikk som en løpeild blant ungdom i Nord-Sverige og Nord-Finland. ”I Ruija kunne man skjære gull med kniven”, ble det sagt. Noe som var sant i så måte at for å få lønnet arbeid i fiskeindustrien trengte man ikke større fagutdannelse enn at man kunne handtere en sløyekniv. Skulle man få seg jobb i Oulu, Tornio eller Pajala, måtte man gå i lære i 6 – 10 år og ta fagbrev.

Samtidig kunne man helt fram til 1865 få utdelt gratis dyrkningsjord høre. i Finnmark, noe som også må ha virket forlokkende på mange unge fra jordbruksmiljø i Tornedalen og Finland. Rundt de nye tettstedene i Nord-Norge etablerte tornedalinger jordbruk for å levere jordbruksvarer til “byene” på samme måte som de kjente til dette fra dette fra jordbruksmiljøene rundt Oulu og Tornio.

For ytterligere å illustrere forskjellen mellom industrisamfunnene i Bottenvika og Tornedalen sammenlignet med fiskerbondesamfunnene i Nord-Norge, kan nevnes at år 1800, hadde Oulu 4500 innbyggere, Torneå hadde 2000 innbyggere, Pajala rundt 1500 innbyggere, mens Tromsø hadde 200 innbyggere og Hammerfest hadde 60 innbyggere.

Med denne framstillinga er jeg ikke ute etter heroisering av de kvenske/finske arbeiderne som kom til Nord-Norge på 1800-tallet. Jeg vil bare at vi skal nærme oss dette temaet i vår historie på en mest mulig riktig og sannferdig måte. Det gjør vi ikke ved å godta den norske myten om ”sult og nød” blant kvenene i Tornedalen og Nord-Finland. Vi må ta utgangspunkt i det som vi faktisk vet.

De mennesker som flyttet fra Bottenvika og Tornedalen til Nord-Norge på midten av 1800-tallet, kom fra et samfunn som var kommet lenger i teknologisk og industriell utvikling enn det Nord-Norske samfunnet den gang. De førte med seg kunnskap og teknologi knyttet til gruvedrift, metallbearbeiding, tjærebrenning, bygningsteknologi og jordbruk som på det tidspunkt var lite kjent her oppe og som det var etterspørsel etter. De hadde håp om at deres fagkunnskap ble bedre betalt i Nord-Norge enn den ble i gruvene, båtbyggeriene og våpensmiene hjemme. Uten å forstå dette mister man vesentlige aspekter både ved Nord-Norges og kvenenes/finnenes historie.

Skal man følge den norske myten om ”flukt fra fattigdom og nød” blir konsekvensen at de ”stakkarne” som ble igjen og ”ikke kom seg over til redningen i Norge” døde av sult og elendighet. Slik var det slett ikke. Samtidig som området mistet mye verdigfull faglig arbeidskraft var det en vekst i økonomien i Tornedalen med bygging av kommunikasjoner og ekspansjon i gruveindustrien. Noen ti-år etter at man i følge den norske myten, nærmest sultet i hjel, åpnet man nye gruver i Luossuvaara og Kirunavaara og gjennomførte et større jernbaneprosjekt med en linje helt opp til Narvik. Et løft som kan godt kan sammelignes med vår egen Snøvit-utbygging nå på 2000-tallet.

Den industrielle utviklinga i Nord-Finland og Tornedalen fortsatte altså som før trass i at man på 1800-tallet avga en del fagfolk til Nord-Norge. Den har fortsatt fram til i dag og har klart seg godt i den internasjonale konkurransen både hva gjelder teknologi, produktutvikling og evne til omstilling. Gruveindustrien i Nord-Sverige (LKAB i Kiruna) er i dag, som den gang, en av verdens mest avanserte gruveindustrier . Og industrien ved Bottenvika, med Nokia mobiltelefoner og annen elektronisk industri, er fortsatt et betydelig industrielt miljø både i europeisk og verdenssammenheng.

Hei til Bjørnar og morn så lenge til Bengt!
Det er nok blitt ganske overfokusert på, det elendighetsaspektet ja. Virker som å være god smurning for andre myter i folkehumor og nasjonbygging. Og ikke minst egen tiltaksløshet og defaitisme, dessverre. Av mental utrustning og med drifter, lyster og intelligens var folk da just som nu, tida og muligheten for ekspansjon og såkalt vekst til tross.

Mtp. Ludvigs engasjement og interesse for saken: Likevel er jo også dét et folkeminne og en historisk realitet som gjerne kan danne grunnlag for bearbeidelse og prosjekter nu i dag, om man føler lysta. Saa, staa paa!

Det du Bjørnar sier om et teknologisk og industrielt mer utvikla og framtidsretta nivået i det nordlige Sverige og Finland i forhold til vårt, fikk jeg erfare her et år. Ved musebesøk i den finske byen Braahe/Rahestad ved kysten inne i “vika” i Bottenvika ble jeg storlig forfær over gjenstandssamlingene der. Her var det jo spor og minner etter Finlands storhetstid som sjøfartsnasjon og handelseksportør, med minner fra alle hav og fjerne havner.

Selvfølgelig overdådig arrangert var gjenstandsutstillingen, siden alt var samlet på ett sted. Men at åpning til havet har spilt en spesiell rolle, både økonomisk og som bestanddel i et felles folkeminne, var tydelig å se. Selv med vikens isdekke i den kalde årstid. Dette har fått meg til å tenke mer over betydningen av Bottenvikens geografiske beliggenhet og folkekarakteren mhh. til bl. a. migrasjon.

For optimismen og framtidstroas del, eller samfunnsmedisinen som Per Fugelli sier, er det jo en velsignelse å ha tilgang og utsyn til åpent hav (unnskyld min poetiske andpustenhet). Så de som kom fra disse traktene var nok motivert og forberedt til organisert folkevandring. I tillegg dro jo en mengde videre til Amerika. De nordligste områdene i Finland var den største eksportør av amerikafarere totalt fra Finland.

Til slutt, om du tar deg tid til det, Bjørnar: Jeg kan ikke skjønne hensikten med at “laveste bud vant” ved auksjon av barn dengang. Kan du kanskje forklare det?

Ja, godt samtalen er igang igjen, Eskil. Og knappen over vinduet virker så det suser. Skulle til å foreslå du malte en `G` der.

Hei alle sammen :-)
:-) Jeg heter ikke Bjørnar, men har forstått det slik at de som overtok barnet på anbud fikk betalt for det, og da som nå; den som betaler vil betale så lite som mulig….
:-) Til Bjørnar: Kobberverket i Kåfjord i Alta kom ikke i gang i 1926 som du skriver, men 1. juli 1826. Dette med bare 11 mann, alle fra Røros. 100 år fra eller til, pytt pytt :-) Jada, jeg antar det bare var en skrivefeil fra deg, Bjørnar. Datoen jeg skriver er hentet fra Alta Historie bind 1 side 358.

Vel og bra, etterrettelig og sant!

Men til hvilken nytte? Tråden heter ”Kvensk skriftspråk vedtatt” og har to utfall, som jeg ser det. Enten kan vi ta språket i bruk der det finnes i databaser og registre, samlet i dokumenttårn og på harddisker. Dersom trådtittelen er etterrettelig skulle språkpakken være fremlagt som et samlet hele i en database et sted, eller? Hvor kan jeg henvende meg dersom jeg ønsker tilgang?

Eller, vi kan fortsette å file på hvor rart, dyrt, falskt og urettferdig Børselv/Bugøynes/Storfjord- basert ordtilfanget er. Er det mer krutt igjen? Til noen som helst nytte er det neppe å innta kontrastandpunkt dersom språkpakka er klar/tilgjengelig/vedtatt, bestemmelsene gjøres likevel bakstage i fora som hverdagskvenen ikke har tilgang til. Jeg sier det ikke av bitterhet, for jeg ønsker ingen besluttende ansvarsposisjon i så måte, bare konstaterer at slikt er det. Politikken og været har mange sammenfall.

Synd at Aimo ble ”tatt av stormen”. Høyrevinden vil kanskje noen si, men beslutningene tas uansett backstage, utenfor politikernivå. Her er et større nettverk i spill. Interessene er ikke forvaltning og beslutning, heller oversikt og kontroll. Fred er et ideal for stater og systemer innafor ethvert politisk system og er dessuten et honnørord. Neste logiske tema ville være å se kritisk på styre, forvaltning og representasjon.

Så hvorfor ikke dreie fokus til hvordan vi kan bruke språket? Til hvilken nytte er det kvenske språket blitt vedtatt? Ikke så mye hvorfor, eller hvordan. Det fører bare til uvær og hjemløshet.

_______________

Isen, er den sikkkkkkk
kk
k
er?

Moderator: Vuoi Vuoi bes endre brukernavn til sitt virkelige navn. Anonyme innlegg blir ellers slettet uavhengig av innhold.

Hvorfor reagerer hun som kaller seg Voi, Voi på at samer blir kalt for lapper, men hun reagerer ikke på at nordmenn blir kalt datsja. Er det ikke litt pussig, hvordan man kan gå seg vill, og ikke se seg selv?

Her på berget er vi vel kommet så langt at vi omtaler folkegrupper etter det de ønsker å bli omtalt som.
For sigøynere og tatere er det nå romani-folket.For eskimoer er det inuitter.Ordet neger brukes ikke lengre osv,osv.
Jeg har personlig tatt konsekvensen av disse endringene , for de tidligere brukte navn på disse folkeslaga blir oppfatta som nedsettende av disse.
Her i sjøsamebygda Manndalen, så kallte vi samer som drev med rein, og samer som bodde i Indre-Finnmark for fjell-finner, uten at det låg noe som helst negativt i det.Etter hvert så har bruken av denne ordet forsvunnet fordi folk fra disse områdene opfatta ordet som nedsettende og direkte feil.
Nå brukes ordet same konsekvent , som reindriftssame og same.
Det har med respekt å gjøre.
Jeg er også enig i at ordet datsja ikke hører heime i en offentlig debatt, for dette ordet er svaret fra samene på den nedlatende nordmenn hadde mot samer.Vi burde være kommet så langt i dag at vi respekterte hverandre på en annen måte enn mange av våre forfedre greide å prestere.
Debatten låser seg når slikt inntreffer.
Når det gjelder anonyme deltagere her på sonen, så greier jeg ikke å se at dette kan være noe problem.
Det er debattformen som må sensureres og modereres, ikke den enkeltes valg om å kunne være anonym.
Det er faktisk meget forståelig at mange vegrer seg for å stå frem med fullt navn og adresse.Mange har opplevd at en alltfor stor åpenhet om dette i det mediumet som internett er ikke bare er til det gode.
Å sensurere vekk personer som har et engasjement i temaer kun for valget om å ikke identifisere seg offentlig, blir heilt galt etter mitt syn, selv om jeg personlig aldri kunnet valgt anonymitet.
Etter mitt syn taper debatten på at man utestenger slike personer.En annen sak er at man fortsatt må moderere innholdet til debattantene når det går over styr, men det er uavhengig av om man vil framtre med navn eller ikke.
Dette var et lite hjertesukk fra en morrasfugl.
For å brekke av en litt alvorlig start på mitt innlegg, så må jeg si at morgen stund har gull i munn.
Grålysninga på morraskvisten er en fin stund av døgnet.En god stillhet før naturen våkner til liv.
Min far har holdt på å mate en liten flokk rådyr over fleire år, med høy og kraftfor.Disse vare dyra er noen skikkelige morrasfugler.Man ser de helst i grålysninga , og da kommer de fram for å spise høyet og kraftfora som han har lagt ut til dem.I vinter har de væer særlig ofte å se på foringsplassen, for det har vært en hard vinter for mange av skogens skapninger.
Nå har jo ingen ting av mitt innlegg berørt kvensk skriftspråk eller noe annet i nærheten av det, så man må ha meg unnskyldt for å være litt “off topic” som det så pent heter på moderne kvensk.
Som en unnskyldning, må jeg trekke fram det at etnisitet og skriftspråk , er meget viktige element , men det å leve i dag og i nuet, og kunne å kommunisere om annet enn bare dette må kunne sies å løse opp stemninga til det mer normale.En mer tilbakelent stilling og holdning er til det gode , også i debatten om kvenfolket.

Bjørnar
Innlegget ditt om forholda i Kvenland under de 2 store folkevandringene til Ruija burde vært publiser til et større publikum, som en korreksjon og motmelding om mytene som ble skapt om denne utvandringa.
Alikevel er jo jeg , som jeg forteller i et tidligere innlegg et avkom etter noen som flykta fra armod og sultedød i Tornedalen.
At du legger fram saka om hungersnød og uår på en så rosenrød måte som du nå gjør , tror jeg er like langt fra sanninga som de motsatte historiene.Frigjort arbeidskraft ved industrialisering kunne godt vært årsak til sult og hungersnød i en tid før Den Nordiske Velferdsmodellen festa sin klamme hånd over almuen.
1800 tallets betaling av arbeidskraft i N-Norge var vel neppe bedre betalt enn sikre arbeidsplasser i en gjennomindustrialisert stat og område som den du beskriver.
Det skurrer en del når jeg leser ditt innlegg,Bjørnar, men det kan nok være at jeg sitter med litt mangelfulle opplysninger om de reelle forholda.Hva med tida før den industrielle oppbygginga av området?
Stoltheta over det kvenske må heller ikke bli så stor at man ikke kan vedgå at det var synd på de menneskene som flykta fra armod, for jeg tror ikke at det var eventyrlyst som drev så mange fra Tornedalen over til nye"jaktmarker".Den kjøper jeg ikke med en gang.
Det var nok en eller annen tvang i den store fraflyttinga , og sult og hungersnød var nok et bærende element.
Mangel på mat og andre nødvendigheter kan komme av både uår og avlingssvikt , men også mangel på arbeid , og arbeid under slavekontrakter .Sult og armod er det samme , uansett hva som forårsaker den.
Igjen, jeg provoserer for å få fram nye momenter og vinklinger som er forklarende og opplysende, men ikke minst balansert.

Jeg har slettet Voiu-Vuis innlegg men han har likevell et helt reelt poeng. Lapper er en betegnelse som den samiske befolkningen ofte har negative assosiasjner med. Så vidt jeg ser har ingen brukt ordet Datsja her. Derfor blir det håpløst å argumentere med det. Innlegg som krenker andre folkeslag er ikke tillat. Dere som er her må holde dere til benevelser som alle kan akseptere og som ikke virker negativt ladet for andre folkeslag. Dette gjelder også Seppolas bruk av ordet “Lapper”. Det må være opp til samene selv å definere hva som er akseptablet å kalle deres folk. Det kan ikke andre bestemme, så fremst det ikke er en stor del av den samiske minoriteten som hadde akspetert benevnelsen Lapper. og det er det ikke. Så og si alle uten unntak oppfatter begrepet som negativt eler til og med sårende.

Lapper kan bare brukes i en redaksjonell sammenheng. Hvis man diskuterer begrepet eller historiske kilder der begerpet blir brukt.

Alle enig?

Etter at Askeladden hadde hogget ved en stund,
dukket det plutselig opp et troll som skrek: “Hvis
du hogger ned skogen min, dreper jeg deg!”

__________________________

(Etter dette innlegget skal jeg ikke ”gnæge” mer om sensur (låter litt som Aimo nå), men må få sagt det jeg bærer på.)

Her ble det jo dauere enn på lakseplassen i hundedagan!
… og årsaken er klar: fjerning av uønska elementer har kvelt debatten. Ikke minst fordi det ikke er fler igjen som debatterer. For å sette tonen starter jeg med med forviste N N., selv om jeg ikke begråter dennes fravær: Når deltakeren av ukjent grunn omdøpes til N, er jo dette en form for dokumentforfalskning (omtalt altfor ofte i trådene). For å hindre et større onde ved at trådene faller sammen ved fjerning av N N.s innlegg, begår man et mindre. Ikke bra!

Vel, noen må stå til ansvar for innhold i innleggene, så en form for moderering må forekomme. Men ligger det ikke føringer for dette i diverse lover om personvern da? Må fora som dette i det hele tatt ha en ansvarlig redaktør? Og når trer eventuelt redaktørens ansvar inn her? Gjør den det i det hele tatt i et åpent forum som dette, Eskild? For dersom både moderering (sletting, utestenging) sammen med forbud mot anonymitet/krav til identifisering skal gjelde, vil én av funksjonene være unødvendig. Dette sier seg selv: en person som lar seg identifisere, vil også kunne stilles til ansvar.

Videre står en moderator som som buffer mellom det offentlige rom/lovverket og den enkelte, etter hva jeg har forstått. Ordningen er noe som i vår sosialdemokratiske velferdshimmel fungerer ”til beste for individet”, men som like ofte er til beskyttelse for lovverket. Er ikke denne doble sensurfunksjonen bare et kontrollvektøy? Som et redskap til bruk for å forme debatten? Jeg begynner gradvis å tro at det siste kan være tilfelle. Til denne og andre tråders beste har kanskje også gale og urealistiske forhåpninger om resultater/utbytte/debattmiljø resultert i smal portbredde og lav takhøyde. Kanskje er fokuset også snevert eller feilretta. Likevel holder jeg ut fordi jeg har trua på at samtalen kommer i gang igjen når kvenspråkpakka dukker opp. Enn skjønt håpet er kanskje svakt. I selvransakelsens lys kan jeg godt innrømme at jeg er en ”forumshore”, men ingen opportunist. Jeg synes oppriktig det er synd at folk ble utestengt.

Det synes for meg som om diskusjonen gradvis har spissa seg til å gjelde ”løsrevne” sider ved det kvenske, inntil det har endt med uenighet i en eller annen form. Som om vi hele tida ser på hvordan vi kan tilpasse det kvenske på oss selv. I stedet mener jeg vi burde se på hvordan vi kan bidra og tilpasse det vi bidrar med i det som er under oppbygging. Har i den anledning merka meg memoet til Alf Nilsen-Børsskog, øverst på forumssida: “folk kunne heller brukt sin energi til å skape noe, i stedet for å diskutere oppatt vegger og nedad stolper hva en kven er, som jeg sa: vi er mennesker.” Det må gjerne stå som et utgangspunkt for samtalen og ikke forstås som et avslutningsord p ådiskusjonen.

Det er galt om noen skulle føle seg som eiere av trådene, uansett hvem som opperetter dem. Om sonen er oppretta av deg Eskild, er den likevel felleseie så lenge den ligger offentlig tilgjengelig. Og ansvaret ligger hos den enkelte innsender, etter hva kvenskallen min begriper. Ellers har moderratorrolla har gått forbi hjertet og rett til hodet og hånden. Det er synd.

Om noen orka å lese ned hit, vil jeg også si at jeg ikke oppfatter Bjørnar sin bruk av uttrykket `lapp` som nedsettende, da jeg forstår ordet brukt i forhold til kildene han refererer. Å tillegge bruken andre hensikter er en sørgelig undervurdering av ham. Trakassering og nedlatende omtale om tredjeperson må selvfølgelig ikke tillates. Nedlatende tiltale debattant vice versa debattant er det opp til motparten å takle, evt. påtale/reagere mot, evt. moderator å ta affære om, mener nå jeg da.

Om “elendighetsperspektivet”: Finsk sosialrealistisk humor gjennom Fjernsynsteateret i NRK brukte jo i sin tid barkebrødstida og russeundertrykkelsen for hva den var verdt og snudde tragedien på hau til stor forlystelse for oss nordfra som forsto humoren. Hvis Ludvig mener det er en historisk realitet som han anser for å være viktig og som han vil vektlegge, så ære være ham for det! Dersom det i tillegg er en del av hans personlige slektshistorie, forstår jeg det desto bedre.

Derimot har jeg betenkeligheter med anonymitetsvernet og mener anonyme personer bør holdes utenom debatten. Derved håper jeg det lempes på forumssensur og at moderators inngriping i ordskiftet begrenses ved at deltakerne selv vil stå ansvalig for sine innlegg.

Mye enig med deg ,Sorgmunter.
Debatten må ikke begrenses unødig, men har fortsatt respekten for Herr Moderator , i form av litt forumsorden.
En viss seriøsitet og folkeskikk er nødvendig, og i de forumene jeg deltar på glir det mange ganger helt ut.
En alltfor streng moderering kan også virke provoserende på debattantene, og engasjementet for den gode sak falmer hen og dør.Ingen er tjent med det heller.
Når noen sitter med ansvaret for et fora , så holder jeg meg til reglene.Er jeg uenig tar jeg mine hatter og forsvinner, uten å sette meg selv i forlegenhet med sinne og ukritisk argumentasjomn med bruk av sterke ord.
Sorgmunter, jeg vektlegger ikke egentlig så mye noe som helst , men for å få fram historier og viten provoserer jeg nok enkelte i deres framføringer i innlegga sine.For å unngå misforståelser , så klargjør jeg mine hensikter i innlegga.
Når det gjelder Seppola , så er han et utmerket"offer" for vanskelige spørsmål. grunnet sin store kunnskap om temaet som vi debatterer her.
Siden Seppola er under rekonvalens , så har jeg ikke travelt med å få svar på innlegga mine.Mannen bør få fred til å finne tilbake til god gammel form.
Det er godt at det finnes mennesker som ham, med det glødende engasjementet mannen har vist , i flerfoldige år , for kvenkulturen, språket og anseelse for dette.
Måten Seppola arbeider på er et eksempel til etterfølgelse for mange andre.
Når det gjelder finsk fjernsynsteater , så har jeg liten kunnskap om dette, unntatt noen korte glimt i min hukommelse , av feite og bleike mennesker i en badstu, med kjønnsorgan og valker i en skjønn forening, ispedd sex scener og grov bannskap i mengder.Som barn var det spennende å se på dette , for det var milevis fra den pietistiske og bluferdige Læstadianismen som rådde forholda på den tida.
Skuespillerne var neppe noen gang utsatt for uår og sult , for bildene talte et heilt anna språk , som flimra over et TV apparat i fargene svart og hvitt.Hadde fargefjernsynet vært introdusert på dette tidspunktet, ville nok de melankolske og triste tangotonene blitt dempa noe av det grønne på bjørkekvistene som livlig ble svingt mellom bein og armer inne i dampfyllte saunaer rundt en av sjøene i Finsk -Lappland.
Depresjon og tungsinn lurte mellom linjene av tekst som ble behørig oversatt til det norske skriftspråket.
Norsk fjernsynsteater var ikke mye anderledes i sin psyke, selv om bjørkekvist og sauna var utelatt.
Liv Ullmann forsynte seerne med samme tungsinn og melankoli, om ikke mer som finsk tango og grove eder.
Episodene var like triste som en Læstadiansk lesning på en søndags formiddag, til tross for oversettelse til flere språk.Elendighetsfølelsen var den samme etter begge seansene.
Hadde lykkepillen eksistert på den tida , så tror jeg legene hadde fått skrivekrampe , og mangel på reseptblokker.
Om elendigheta er større i dag vites ikke , men bruken av lykkepiller har skutt i været.
Kan det være senvirkninger fra tida med finsk fjernsynteater, eller var det Liv Ullmann som var den utløsende faktoren?

Lykkepille, lykkepille – hvor har du gjort av deg?
Nei, det er vel heller sisuen som har blitt utvanna. Det er ikke mindre trasighet i dag, men idealet er å være evig ung og evig lykkelig. Resultater skal i tilleg være så instante som mulig. Utholdenhet er en egenskap som gikk av moten med introduksjon av mikrobølgeovn og pulverkaffe. Men bjørkeriset svir jo like velsigna i dag som i går.

Sitter her i en tidlig nattetime og venter på suset fra Den gamle mester, utstedt fra moderator Eskild. Så kommer jeg på at det har jo vært helg og slitne lærerskolestudenter er ikke som andre studenter. Når jeg nå har hakka øyet ut så godt jeg har makta og reinsugd gropa etter beste evne i mitt forrige innlegg, forventer jeg jo en slags utgreinig. I grunnen er det bra du kommer som et fredens sendebud Ludvig – før lynet rammer. Du sier jo det som en nøytral tredjepart tenker. Hvorfor sitte ute på trappa og være sur og fryse når man kan sitte inne ved voksduken og høre på godlyden fra ovnsvarmen? (Prøver en søkt en:) Fordi ovenen ikke kan snakke. Men ja, jeg prater nok for min egen humørsyke. Man har da flere bein i skapet å stå på.

Du snakker om finsk fjernsynsteater, eller var det kanskje meg?! Uansett, jeg anbefaler filmen Pohjanmaa. Fås billig fra CDON. Det er godt, gammelt finsk fjernsynsteater, men i farger.

Må tilføye nogle ord om lykkepillen.
Folk i N-Norge må være til dels lykkeligere enn sine landsmenn i sør, for statistikkene om Nordlendingene stemmer ikke alltid, i hvertfall ikke når det gjelder bruken av den nye “mirakelpillen”.
Oslo, og det sentrale østland er storforbrukere av dette nye droget, og vi i nord er ikke kommet med på denne nye trenden, ikke ennå.
Kan det være mulig at vi underholder oss selv med et stadig bombardement av vitser og historier med varierende kvalitet?Er det mulig at Sorgmunters langtekkelige studium om konversasjonens (u) edle kunst i landsdelen er årsak, og mulig selvhelbredelse for melankoli og tungsinn?
God gammeldags nabokrangel om utlån og tilbakelevering av eks bærplukkere og tannlause river, kan også trigge sinnet til ikke å henfalle i det meningsløse, og til melankolien.
En annen årsak til nedstemtheten på østlandet, kan jo for all del også¨skyldes utflytta nordlendinger, som utflytta Magerøyværinger,Senjatrollet og andre klimaflyktninger som lider av en sinnsyk hjemlengsel, etter tunge år i et fiendtlig miljø, som jo mangel på mygg og klegg og genserføre sommerstid i den nordlige"hemosfære" kan medføre.
Hva veit vel jeg, og uten å stille mine vanlige spørsmål, som en tenåring kryssforhører sine nærmeste i all sin nysgjerrighet på livet og dets mange fallgruber og topper, med hvorfor, hvordan, korsleis og kvifor om det mest elementære.
De siste innlegga mine var reint faglig meget svakte, det må innrømmes , men så er jeg jo heller ikke så faglig sterk.Ting henger sammen, men mine bidrag burde dog være til polyfoniens fremme i landsdelen, ditto en videre glad hverdag i et Lykkeland som jo N-Norge er , uten bruk av nymotens , og trendy pillemisbruk.

Hei Sorgmunter.

Ja jeg kan jo godt forstå at du synes det. Er jo gøy med fart og spenning i diskusjonene. Jeg aksepterer også at folk setter spørsmålstegn med modereringa, bare ikke over 3 måneder slik Aimo gjorde.

Det du tar opp her er absolutt verdt en debatt om ytringsfrihet osv. Det kan jo være frustrerende å bli utsatt for aktiv moderering, men jeg mener det er nødvendig. Spesielt i disse spørsmålene. For jeg mener de er for viktig til å bare slippe folk løs. Man har mange eksempler på at når folk ikke får noen rammer i debatten, så blir den fullstendig verdiløs og mer et redskap for personangrep og hets. Men de retningslinjene som ligger i modereringen er som følger; angrep på privatpersoner, folkegrupper osv kan ikke stå. Retningslinjene ligger på høyresiden på forsiden av Kvenfolket og er tatt ut fra det som PFU anbefaler for moderering av nettdebatter, og som brukes som standard for nettavis moderering. Bortsett fra en viktig detalj; jeg forhåndsmoderer ikke. Så man får i utgangspunktet lov å komme med sine ufinheter helt til jeg får fjernet dem. Nå finnes det nettsider der disse temaer diskuteres og der jeg ikke er moderator. Den ene siden må man søke medlemskap i og er moderert av Stig Thuv, den andre heter Samisk historie, og drives av Jan Hansen. Den er siste er abslutt verdt å ta en titt på. Der er også mange av aktørene som ikke er her lenger, f.eks Gaup som har et fint svar innlegg på Hansens innlegg om Kvenland og Helsingland. (det som Rognli refererte til her oppe et sted)

Så sier du:
Det er galt om noen skulle føle seg som eiere av trådene, uansett hvem som opperetter dem. Om sonen er oppretta av deg Eskild, er den likevel felleseie så lenge den ligger offentlig tilgjengelig. Og ansvaret ligger hos den enkelte innsender, etter hva kvenskallen min begriper. Ellers har moderratorrolla har gått forbi hjertet og rett til hodet og hånden. Det er synd.

Det er nettopp dette som er saken. Selv om folk ikke er anonyme, og offentlige personer, så er jeg like strafferettslig ansvarlig som ansvarlig for sonen, som de som skriver der. Tru det eller ei. Nå kan jeg jo anklages for å dra den rettslige strikken for langt, spesielt siden vi er i kvenland og Nord-norge og folk er vant til å bli sjikanert, så kommer de neppe til å forfølge meg rettslig. Men det betyr ikke at jeg vil stå ansvarlig for en medieplattform som brukes til å spre ufinheter. Det assosieres da med meg, og det er jeg ikke interessert i. Da er alternativet å legge alt ned, eller å starte med aktiv moderering. Jeg valgte det siste. Så slik kan du ha rett i at min måte å moderere på er et redskap for å forme debatten, men man har hvertfall med min moderering en sjanse til å delta i debatten uten å måtte finne seg i å bli utsatt for angrep fra motdebattantene eller hersketeknikker og andre ufinheter.

Det har man hatt mange eksempler på i de andre trådene, det er bare å lese i gjennom så finner man dem.

At dette er politisk sensur, slik som han som kom her (og ble sletta og utestengt fra sonen) i sted med innlegget sitt mener, det er bare tull da jeg det jeg har slettet har vært ting som strider mot nett-vett reglene. Hadde jeg bedrevet politisk sensur, så hadde jeg ALDRI invitert Stig Thuv hit på sonen for å starte en egen tråd, og latt han herje i ett år. Heller ikke hadde jeg bedt Aimo starte denne tråden, da hadde jeg jo heller oppfordret han til å la være. Så det blir litt sånn sure oppstøt, som jeg ikke akter å bry meg om.

Når det gjelder Lapp, så er jeg enig i at det ble brukt i en redaksjonell sammenheng, derfor sletta jeg ikke innlegget. Bare manet til å ikke bruke ordet som en moderne benevnelse på samer. Det gjør heller ikke Bjørnar til vanlig. Det kan jeg bekrefte.

Så vil jeg si til slutt at mitt håp for sonen er at vanlige folk som har spørsmål om kvensaken, eller ønsker å skrive innlegg her om saken skal få lov til det. Slik som Rognli f.eks som lurte på en del ting og tang, og som gjerne ville ha svar på spørsmålene sine. Så vil han gjerne teste ut svarene med å motargumentere for å teste holden i svarene. Jeg mener det er viktig at Rognli (og du) kan gjøre det uten å bli utsatt for hersketeknikker, ufinheter, personangrep eller annet. Så kanskje denne sonen etter hvert blir mer fristende for folk flest som det heter. Bjørnar kommer uansett til å være her å svare på spørsmål, som ledende på kvenfeltet, og jeg skal etter beste evne gjøre det samme, selv om jeg blir som lekman å regne i forhold. Dette er slik jeg ønsker sonen skal være. Muligens blir det en kjedelig sone der intet skjer. Men det kommer i alle fall til å rause ut med kven-nyheter her, fra NKF, Kvenlandsforbundet, instituttet og de andre, så er forumet ledig og bemannet for folk som vil diskutere eller ha svar på spørsmålene sine.

Håper folk synes det er okay.

Jo Eskild, jeg tror sikkert folk synes det er okay. At sonen står åpen for infomasjon og som et sted man kan søke opplysninger og debattere, er jo en god grunn til både å beholde den og kikke innom. I tillegg har sonen 69 medlemmer, står det oppe t.h. Bekreftelse på at knallharde diskusjoner holder folk borte har jo kommet både via direkte innlegg og gjennom innlegg som refererer til det.

Men mens det ikke skjer så mye kan jeg jo summere opp noen av inntrykkene som har nedfelt seg her i periskopet. Jeg vet ikke om det følgende har noe med noe som helst anna å gjøre. Kanskje er det bare uttrykk for en overdreven hang til å systematisere. Likesom en smågniden onkel av meg som var snekker og satt og retta uttrukne spiker fra gjenbruksmateriale gjennom vinteren, for å “ha noe å gjøre”.

Selv om det har gått på strupen løs her noen ganger, ser det ut som om behovet for et visst samhold har vært til stede. Stort sett har diskusjonene foregått på én sone om gangen. Unntatt da praten foregikk både om kvensk land og kvensk flagg samtidig. Her, under tråden om kvensk språk, begynte vi for alvor å bevege oss inn på immaterielle saksfelt. Samtidig ligger det forpliktelser i dette. Lovtekster, rettighetsklausuler og nasjonalminoritetlig status er i følge sin natur nesten materialle i seg selv. Følgene av den betydning de får og kanskje også fordrer ser vi jo i eksmplet med opprettelse av sonen “Den finske arven”. Vi anser det immateriell som viktig og tillegger det betydning nok til at vi bruker både tid, sinnsro og spaltemetre på å være uenige og opprette avstand til andres meninger over samme emner. La så være. Når det kommer til fredeligere temaer, der vi må bringe eget initiativ inn i saken ved å ta inn over oss realitetene, er det at det igjen kan bli vel tøft. Personlige fornærmelser og såre følelser oppstår og følgene blir dissidens, faneflukt og sekterisme. Det er jaggu ikke greitt å være sikker bestandig og ta de rette følgene av det.

Nå skal jeg ikke rygge helt tilbake mot kanten av kjent grunn og respekterer derfor dine valg, moderator. På sikt vil det vise seg om det skyter nye skudd “i branntomta”. Det gjør jo som regel dét.

Hei på deg Fridtjof
Legger ved tekst som jeg antar var mynta på meg i store trekk, samt moderator Eskil.

Fridjof Oikarinen har skrevet en kommentar i samtalen ‘Kvensk skriftspråk vedtatt’, som du følger med på. —-———————————————————————————————“-Hvor ble det av livlig diskusjoner? Rognli, jeg er eni med deg at det må være orden men jeg har lest igjennom alle innlegg her siden starten og moderator har sletta mange innlegg som ikke er annet enn uenighet med moderator isne standpunkter.Inlegg som er enig med kvenene blir ikke fjernet, men skarpskodde spørsmål fra Thuv, Aimo og Jan-Erik er fjernet. Ufine angrep fra Rognli og Hildonen er fortsatt å lese. Moderatorens stygge angrep på Thuv sine og sonen “Den finske arven” er heller ikke fjernet. Har ikke moderatoren sensur av sine egne usaklie og injurierende skitkasting?Heldigvis er diskusjonen nå i full gang i den nøytrale sonen “den finske arven”. Hilsen en gammeldags kvæn som ikke liker øvrighetas “beskyttende” hånd og konvensjona. Vi dagens kvænan klarer oss uten statens småpeng, akkorat som våres før oss.”

Det er godt mulig at debatten går som det hyler på sonen ,Den finske arven".
Den debatten er jeg desverre forhindret fra å delta i, for jeg var visstnok ikke verdig å delta der.
Har ikke fått muligheten til å forfatte et einaste innlegg der, dette av den enkle og harde sannhet at “Nazi-sensuren "der stoppa meg før jeg fikk sagt et kløyva ord.
Min søknad om medlemskap ble behørig avslått uten noen slags grunngiving, og senere forsøk på å logge inn der har vært nytteløst.Dette medfører at man hverken kan delta i den omtalte livlige debatten, og ei heller lese hva debattantene der fyller innlegga sine med.
Kritikken av Eskil og denne sonen kommer i et rart lys når dette bringes for en dag.
Sonen til Thuv er nok som Eskil uttalte et FRP reir, og en avart av "Frimurerloge” , da medlemmene består av en engere krets med likesinnede medlemmer, og nye kommer ikke til uten å sverge troskap til broderskapet.
Hvem som er ufin, udemokratisk får du mene hva du vil om, men faktiske forhold er ikke til å stikke under en stol.
Om Fridjof er en reell person vites ikke fra min side,mulig at det er tilfellet, men om teksten så er hans egen , ja , se det er en annen sak.
Joda, det hadde vært moro å delta i debatten på “Den finske arven”, men undertegnede er desverre ikke tynn nok til å passe gjennom det nåløyet som er porten til den sonen.
Hils til “Stormester Thuv” og ønsk ham til lykke med sine høytflyvende manøvre i debatten om kvenene.

Det er et ordtak som heter;-" intet er stillere enn en død Bergenser".
Ordtaker har stått uimotsagt i uminnelige tider , men nå virker det som om man kan tilføye,;-"Intet er stillere en en utdødd kvendebatt".
Blir det stillere nå , så blir stillheten helt øredøvende , og hørselsvern bør bli en del av bekledninga.
Kanske venter man på noe?Er man utdebattert?Eller er det Eskil som er gått amok med slettetasten sin før påska setter inn med full tyngde?
Taushet kan også tale skarpere enn tusen ord, heter det.Videre så er tale sølv, men tauset kan være gull.
I hvertfall er det noen som blir ganske rike etter hvert, for allt nå merkes tyngden av de edle metaller seg også gjennom eteren, heilt til Salige Rognli i Olmaivaggi, han som trives best i utkantstrøk.
Som en ensom Dodo-fugl etter Sorgmunters klare tale, så streifer han hvileløs rund på sonen “Kvensk skriftspråk vedtatt” uten at det har dukka opp synlige bevis for dette.
Holdes vi forumsdeltagere for narr, eller er det så at det er vedtatt at det skal være et skriftspråk, men at man ennå er på begyner stadiet i oppbygging av språket.Man kan også ane at den tause del av den finske arven er kommet opp i trippel mengde på DNA strengen, for er det noen som kan overgå stillheten til en død Bergenser , så må det være en finskætta person i levvanes live.
Kanske er forfatteren heldig som har en skvett sjøsameblod i årene, for denne genetiske linja er til dels snakkesalig og pennefør som bare det, på tross av noen gramatiske dysfunksjoner, som er redegjort for tidligere på denne sonen.
Hadde enda Den Gode Hildonen bidratt med noen kloke og velvalgte vers i all denne stillheten ,hadde man kunnet gå påska lett i møte.Det virker ikke å være mye sannsynlig , for han virker å være en mann som holder ord.Har han bestemt seg for å være taus, ja så er han det.Tror han har mange gener fra de dype finske skoger , og landet med de mange sjøer.
Nei, lenge leve Dodoèn.

Hei gutter og eventuelle jenter :-)
Nei, jeg er ikke av de som er skviset ut av Kvenfolket i fall noen har savnet meg, men det virker ikke sånn det heller…
Det kan til tider bli for mye bæ i forhold til ull, les: for mye prat i forhold til handling!

I de siste tider har jeg, sammen med mine medkvener her i Alta, bedrevet handling i form av arrangering av Alta’s første kvenske kulturdager der vi var en del av Borealisfestivalen.

Vi startet torsdag 18. mars med en enkvelds filmfestival der 6 kvenske kortfilmer ble vist. Vi hadde til og med premiere på Anstein Mikkelsenfilmen Soria Moria!
Fredag: Den kvenske linje, en fotoutstilling av ungdommer. Populærvitenskapelig foredrag om kvenske navn i Alta og Altaelva på kjøpesenteret og konsert med “Daleng&Dahl” og “Jord”. Fantastisk!!!
Lørdag: Stand med utdeling av info-folder og salg av diverse.
Søndag: Kvensk Gudstjeneste i gamle Alta Kirke der til og med undertegnede sang på kvensk selvom teksten ikke ble forstått. (Det er egentlig ganske lett bare man husker bokstavlydene)

Helga etter påske skal vi ha kvensk språkkurs, noe jeg gleder meg vanvittig til! ENDELIG!!!!

Til høsten starter vi opp med kulturkvelder/temakvelder der vi skal se en film, ha et lite foredrag om noe kvensk, språkformidling, salg av diverse og kaffe med deilig Alta Qvænforeningskake til :-)
Som ny leder av Alta Qvænforening er jeg stolt over at vi er i ferd med å bygge opp et kvensk miljø!

Ystävällisin tervheisin

Grete
Godt å lese om positive hendelser.
Vi nettdebattanter er nok havna i ei gammel fangstgrop fra den tida man jaga rein barfot.
Man har streva med å komme seg ut av myrhållet, og det destruktive i mennesket har overtatt .
Gratulerer med vervet som leder av Alta Qvænforening.
Det virker som om du har godt tak på tangoen der.
God påske , og husk solfaktor , for det er meldt om ei trille rund sol , selv i Alten

God påske til ALLE :-)

Nu må du pinadø gi deg, morderator!

Jeg drister meg til å spørre om hvor det ble av innlegg jeg fikk melding om var lagt inn på tråden `Kvensk skriftspråk vedtatt`. Ved å følge linken fra e-posten til tråden, finner jeg det ikke og går derfor ut fra at det er slettet. Hvis så, gidder jeg ikke å spørre om av hvilken grunn. Svarene blir likevel påstander om brudd på reglement og upassende språkbruk. Det syntes jeg slett ikke var tilfelle med innlegget.

Språket var følelsesladd og tonen ute av proporsjoner med gjengs diskusjonsteknikk på offentlige fora, kan hende. Men det er nå det nivået det diskuteres når man er forbanna. Å radere bort meningsinnlegg på den måten, fordi det ikke er i tråd med offentlig kvensk kulturpolitikk, blir bare for dumt. Den slags moderering vil jeg kalle bruk av kneblende sensur, aktiv og medvirkende meningsfortielse og misbruk av moderatormakt.

Skjerp deg, Eskild. Det tjener ikke kvensaken å gå fram på en sånn måte. Inntrykket som festner seg, er til bekreftelse av at kvenpolitikken og (re)vitaliseringa utføres av blinde og selvopptatte akademikere som ikke vil ha fingermerker på sine fine, papirhvite resolusjoner. Og det er et feilspor som fører rett i ura, tro meg!

Å bedrive slik sensurering ”til det beste” for denne debatten eller ”på vegne av” kvensk kulturpolitisk arbeide er å fordumme meningsmotstandere, undervurdere meningsfeller og erklære arbeidsfeltet som sitt.

Derfor sier jeg med dette opp medlemskapet på sonen Kvenfolket og lukker brukerprofilen her med gyldighet fra dagen i dag. Fordi jeg ikke lenger finner meg til rette.

Med hilsen Arne Gustav Sorgmunter

Faktisk så var det ikke dette innlegget jeg reagerte så krast på. Det var innlegget denne personen presterte å legge inn under bidraget om Liisa Koivulehto og tildeling av skriveoppmuntringsprisen, som kom rett etter dette innlegget.

Jeg gjengir for ordens skyld innlegget hans her, så kan det stå til evig tid som et eksempel og symbol på hva de kvenske kulturarbeiderne har måtte finne seg i av innlegg bare i denne sonen alene:

Om Liisa Koivulehto og Ruijan Kaiku_

john einar arnesen skrev 8. april 2010 22:33:32
etter og ha lest denne ekstremist avisa så kan man ikke konkludere med annet en at den er veldig farlig for den fredelige sammeksistensen mellom folkene i nord. jeg undres virkelig på hvem som betaler for driften av denne avisa. er det den betalt direkte av myndigghetene eller er det kvænforeningene som har fådd så mye penger mellom fingrene at dem kan produsere sin egen propaganda avis. er det fremmede stater ivolvert hær som kansje ønsker sterkere makt og inflytelse over områdene hær i nord. jeg tror dette må granskes nøye. har noen sendt en utgave av denne avisa til PST? er stasministeren klar over at denne propaganda avisa eksisterer? registrerer at kvener har tatt topp posisjonen både i sametinget (sametingspresidenten) og den største opposisjonspartiet (leder for NSR) på sametinget. er dem informet om dette? er denne avisa for eller imot norsk suverenitet over nordnorge??

Her har vi selve kronverket og symbolet på noen av innleggene som er delt med allmennheten her på sonen.

Det er altså slik å forstå at Liisa Koivulehto er en agent fra Finnland, som i en sammensvergelse med sentrale kvenkulturarbeidere jobber for å styrke de territoriale kravene til nasjonalstaten Finnland i Nord-Norge.

Dette synes altså Arne Sorgumenter det er meningsytringer som er så prisverdig at de bør få gå inn som en et vesentlig innspill i kvendebatten, og så viktig at han velger å trekke seg fra sonen i protest når det slås ned på.

Vel jeg har bare sett meg lei på at folk som gir av sin tid og innsats for å berge den siste rest av kvensk kultur og språk her i landet, blir sjikanert, misstenkeliggjort og mobbet, under dekke av “ytringsfrihet og offentlig debatt”.

Når det reageres på innleggene, så er man en nazi-sjel, en satan og nå altså en som driver med: kneblende sensur, aktiv og medvirkende meningsfortielse og misbruk av moderatormakt.

Til hans minne her på sonen vil jeg si at han kjempet mot tyranniets overmakt, men måtte til slutt gi tapt for kvensk kulturpolitisk hegemoni, representert med meg selv.

Med disse ord velger Sorgmunter å forlate kvendebattens slagmark.

Sorgmunter er nå blitt en del av det tause folkets stille virkelighet.. .. men for et dramatisk og ikke minst retorisk sorti!

Min ydmyke mening er at man må tåle den slags, men naturligvis sensurere bort eventuelle ukvemsord, og dertil direkte trusler (som kanskje bør innrapporteres til politiet i visse tilfeller?).

Innlegg som går over i det paranoide, er interessante fordi de faktisk er representative, og da for segmenter som ellers ikke blir hørt. Debatten vil alltid tjene på det, på lang sikt i hvert fall, at vrangforestillinger blir satt opp mot vitenskapelige kjensgjerninger, og humanistiske tankeganger.

Takk til Ludvig for mange tankevekkende og etter mitt skjønn gode innlegg i debatten! Aages siste mening om sensur på tråden, støtter jeg helt og fullt!
Jeg forstår i høyeste grad Arne G. sin frustrasjon over Eskilds nådeløse fjerning av ekstremistiske innlegg som det herr Arnesen kom med, men noe annet kunne man ikke vente ut fra de mange advarsler og utlegninger om ditt og datt fra “morderators” side.
Ludvig har et godt poeng ang. anonymitet; av ulike grunner og ikke nødvendigvis fordi en er feig, ønsker mange å være anonyme, men likevel uttrykke sine meninger- men praksisen i de fleste mediene kjenner vi- redaksjonen forlanger riktig navn og adresse, men signaturen kan være NN.

Kort innpå:
Moderatorene har full enighet om at vi ikke skal tillate anonym posting.
Vi skal heller ikke tillate personangrep på:
1) Mennesker som ikke deltar i debatten og som derav ikke svarer for seg. (høy terskel)
2) Andre brukere, hvor vi finner at angrepet er rettet mot person og ikke sak.

Brukerne kan selvsagt mene annet enn oss. Men forumet er slik sett et privat forum hvor vi vel ikke ser grunn til å innføre avstemminger om policy.

Ellers, stå på! Mye bra og sunn diskusjon her!