Henrik Arnstad har skrevet boken “SKYLD – En europeisk reise i Nazi-Tysklands skygge”. Oversatt av Egil Fredheim Spartacus 2010

Å skape ny kunnskap om et folks historie er en vanskelig prosess. I boka ”SKYLD En europeisk reise i Nazi-Tysklands skygge”, tar den svenske forfatteren og historikeren Henrik Arnstad opp spørsmålet hvordan små stater kunne marsjere sammen med Nazi- Tyskland. Arnstad drøfter også hvordan de i ettertid har forhold seg til skyldsspørsmålet.

Gjennom en ”reise” i Finland, Østerrike, Italia ,Tyskland og det nøytrale Sverige, viser forfatteren hvordan ulike land gjennom myter, løgner og politisk handverk har fraskrevet seg skyld og ansvar. Tyskland har påtatt seg et kollektivt ansvar for sine handlinger. I de andre land er det en betydelig grad av glemsel.

Både i Østerrike og Italia er historien og skyldsspørsmålet preget av fortielse.Østerrike forholder seg til offerrollen. Italia glemmer halve krigen. Hva så med vår nabo Finland? Spørsmålet for leseren blir: Hvordan kunne Finland, som det eneste demokrati, bli en del av aksemaktene og i ettertid fortie skyldsspørsmålet? Forfatteren vier den første del av boka til disse spørsmål, og benytter seg både av enkeltpersoners skjebne og skriftlige kilder i sin beskrivelse og analyse av Finlands rolle.

De som har vært i Helsingfors, kan ikke ha unngått å se rytterstatuen av den finsk krigshelten Mannerheim. Statuen framstår som et symbol på finsk sisu, mot og kamp for nasjonens frihet.
Mannerheim og hans krets er noe av forklaringa på den tysk-finske alliansen, men ikke hele. Forfatteren viser hvordan ”Lebensraum” – Suur-Suomi – blir et ideologisk grunnlag for den finske ekspensjonen.Gjennom en allianse med Nazi-Tyskland kunne Finland sikre seg ”Lebensraum” ved å være på seierherrenes side.

Mannerhein blir eksekutøren, som sender de sivile ikke etniske finlenderne i Karelen til konsentrasjonsleirene. Forfatteren betegner Mannerheim som krigsforbryter og hans handlinger som etnisk rensing. Dette står i sterk kontrast til den rollen Mannerheim har i finsk historie og til hvordan Finland i ettertid har forholdt seg til skyldspørsmålet.
I et eget kapittel: ”Historiesyn og moraldebatt i Finland”, viser Arnstad at Finland aldri har tatt et oppgjør med landets forhold til Nazi – Tyskland.

Spørsmålet har i hovedsak dreid seg om Finland førte en separat krig mot Sovjet – eller om landet blei angrepet. Det dreide seg ikke om en allianse. Derfor har skyldsspørsmålet ikke fått noen sentral plass. Analysene har vært preget av ”aggressivt vakthold” om den nasjonale historien – ikke om ansvar for egne handlinger.

For leseren framstår derfor finsk historieskriving, med få unntak, som en vitenskap som ikke må få ødelegge det finske selvbilde. ”Det dreier seg om et bilde av et land som har gjort alt for at folk skal slippe ubehaget ved å måtte konfronteres med det som skjedde i 1941-1944”. for å sitere forfatteren. I følge Arnstad må Finland sette sin lit til en ny generasjon historikere når det gjelder en analyse av landets forhold til Nazi-Tyskland.

For de som ønsker å skaffe seg ny kunnskap om Finlands nære historie, er boka viktig. Den er lettlest og anbefales som folkelig lesing. Boka har også forskningsfaglig interesse fordi den bygger på nye kilder og har et omfattende notesystem og litteraturliste.

Egil W. Sundelin

Boken kan kjøpes her