Fedraheimen var et ukesblad startet av Arne Garborg i 1877 og ble nedlagt i 1891. Det var også den første nynorske riksorganet som var mer enn et enmannsforetak. Iflg. aasentunet.no ble det skrevet om frykten for at det kvenske (språket) i Nord-Norge, og at det kvenske i landsdelen “heilt ned til Namsos”, skulle overta.

.
.
12. januar 1878 var det blant annet følgende å lese angeånde kvenene.
.
Men no er det norske Maalet i Finmarki so øydelagt, at det er snart vandt aa segja, anten det er norskt elder ikkje. Det er eit Blandingsmaal mest paa Lag som vaare fleste Bymaal. No kjem Kvænsken dragande. Kvænsken er fulla ikkje nokot “Kulturmaal.” Men ein Ting hev Kvænsken framum denne finmarkske “Norsken”: Kvænsken er eit Maal, eit heilgrodd og heilrennt Maal, som hev sitt eiget fulle og rette Lag, og som difyre hugheilt vert brukt av dei, som talar det. Og daa maa det vinna, endaa det ikkje er “Kulturmaal.”
.
.
31. mai 1879 er det å lese i Fedraheimen blant annet følgende:
.
Upp i Finnmarki trengjer den “kvænske Nationaliteten” seg fram og driv or Vegen baade den samske (lappiske) og den norske. Det vil segja: der trengjer seg fram eit Folk, som talar Kvænsk, og det kvænske Maalet et seg inn baade hjaa Samar og Nordmenn.
.
.
”Den norske Nationaliteten er i Faare!” segjer dei. ”Den norske Nationaliteten trengjest ut, og han maa trengjast ut, – fyr di det kvænske Maalet vinn Inngang! Her maa gjerast nokot! Det er ei stor Sak, ei Nationalsak; det ’norske’ Maalet maa haldast uppe, for gjeng det under, so gjeng Nationaliteten under med.”
.
.
Dette forteller blant annet om den kvenske inntreden i Nord-Norge på denne tiden, og at det ble sett på som en trussel både av de dansk-norske og de nynorske forkjemperne. Sistnevnte gruppering mente det var feil å fornorske kvenene gjennom å lære dem dansk, men de var nok enige om at det kvenske språket ikke måtte vinne fram.