KVENSK INSTITUTT: Kvensk institutt har nominert kvensk- og samisk språklige dokumenter fra Kistrand kommune (Nåværende Porsanger) arkiv 1845-1914 til Norges dokumentarv. Lista blir klargjort i løpet av november 2011. Foto: llp.no

.
.
Innen utgangen av 2011 skal Norge etablere et nasjonalt Memory of the World-register for å kunne ta vare på og synliggjøre unik og uerstattelige dokumentarv. Dokumentarven reflekterer vårt globale mangfold av språk, mennesker og kulturer. Den er vår felles hukommelse. Dette er en del av UNESCOs internasjonale arbeid. Registeret har som mål å omfatte ca. 100 dokumenter i første omgang.
.
.
De kvenske og samiske dokumentene ble funnet i forbindelse med Landslaget for lokal- og privatarkivs (LLP) forskningsprosjekt Minoriteter i offentlige arkiver i 2006. Disse dokumentene viser at Norge har vært et flerspråklig og flerkulturelt samfunn flere hundre år også når det gjelder offentlige sammenhenger. Dokumentene er enestående fordi man ikke har funnet så mange dokumenter skrevet på minoritetsspråk i andre arkiver Norge. Spesielt kan funnene av kvenskspråklige dokumenter betegnes som oppsiktsvekkende og viktige siden man ikke kjente til offentlige dokumenter på kvensk. Dokumentene viser et kulturelt mangfold og en språklig rikdom i det offentlige Norge.
.
.
Hele Kistrand kommune arkiv 1845-1914 som blir oppbevart i Statsarkivet i Tromsø, utgjør bare 7 hyllemeter. Arkivet er en av de få arkiver i Finnmark som er blitt berget. Under evakueringen av Finnmark i 1944-45 forstod en snarrådig person at arkivet er enestående og flyttet det til klokketårnet i Kistrand kirke høsten 1944. Kistrand kirke var den eneste bygningen som ikke ble brent i kommunen. Fra kirken ble arkivet flyttet til kapellet i Skoganvarre før det ble sendt til herredshuset. En tilfeldighet reddet arkivet da det ble brakt til det nye rådhuset etter at ungdomsklubben overtok herredshuset. Arkivet ble glemt i rådhuskjelleren og holdt på å bli ødelagt. Flere personer i kommunen hadde skjønt verdien av arkivet og ville at dette “glemte” arkivet skulle bli berget, og den største delen av arkivet ble flyttet til Statsarkivet i Tromsø i 1988. En del av materiale ble igjen i Porsanger. Arkivet er både ordnet og katalogisert i dag. Alle har tilgang til dokumenter.
.
.
Totalt finnes det ca 240 dokumenter på kvensk og 120 på samisk i Kistrand kommunearkiv fra perioden 1867-1911. Funnene var overraskende siden fornorskningen og språkpolitikken er blitt beskrevet som meget hard på denne tiden. Selv om de fleste dokumentene stammer fra fattigstyrets arkiv, kan man finne flere typer dokumenter; regnskapsbilag, regninger, korrespondanse mellom kommunestyre- og fattigstyremedlemmer, møtedokumenter, skattemeldinger, oppsigelse av verv og stillinger osv.
.
.
Grunner hvorfor disse dokumentene bør komme inn i Norges kulturarv er:

• De viser et kulturelt mangfold og en språklig rikdom i Norge.
• De synliggjør samer og kvener og deres språk.
• De viser at samer og kvener har vært aktive medlemmer i et lokalt samfunn.
• De viser et spesiell kulturelt og språklig forhold i et lokalsamfunn i Nord-Norge.
• Kistrand kommune er et av de få arkiver i Troms og Finnmark som ikke ble ødelagt eller forsvant under krigen og evakueringen.
• Disse dokumentene er en verdifull kulturskatt ikke bare for minoritetene, men for hele Norge.
• De forteller spesielle inkluderende forhold og toleranse fra tiden når fornorskingspolitikken var hard.
• Synliggjøring av nasjonale minoriteter og kunnskap om minoriteter er ikke bare relevant for Norge, men også i internasjonal sammenheng.
  .
  .
  Les mer på kvenskinstitutt.no
  .
  .
  Mer informasjon om dokumenter finner man i rapporten Arkivdokumentene forteller: to kommuner – to typer minoritetspolitikk